Prisras på klær og sko

(NETTAVISEN:) Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) mandag morgen. Fra desember til januar falt prisene totalt med 0,5 prosent. På årsbasis var prisene i januar opp 3,1 prosent.

Det er ikke unormalt at prisene faller i årets første måned, blant annet som følge av salg på klær og skotøy. I tabellen under er det gjengitt prisstigningen i januar siden 2010:

Som tabellen viser, er en typisk utvikling i januarprisene fra -0,2 prosent til 0,0 prosent, med januar 2011 og 2016 som de to store unntakene. Og nå i januar var det et prisfall på hele 11,5 prosent for klær og skotøy som trakk prisene klart ned. Klesprisene falt mest.

– Januarsalg på spesielt klær, men også skotøy, bidro mest til nedgangen i KPI, og prisene på klær gikk ned 12,3 prosent fra desember til januar, forklarer rådgiver Kristian H. Myklatun i SSB i en pressemelding.

I tillegg bidro januarsalg på møbler, og konsumgruppen møbler, samt innredning og dekorasjon til prisfall i årets første måned.

Fortsatt høyt

Men kraftprisene fortsatte å klatre oppover i januar, og høye strømpriser bidro til å dempe nedgangen i KPI. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie gikk opp 3,7 prosent fra desember i fjor til januar i år.

SSB skriver at den en viktigste bidragsyteren til den totale prisstigningen på 3,1 prosent, fortsatt er de høye elektrisitetsprisene. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie var hele 30,4 prosent høyere i januar 2019 enn i januar 2018.

Strømsjokk

De høye strømprisene bidro sterkt til at den totale inflasjonen i fjor ble hele 3,5 prosent. Det er ifølge Nordea ventet en lavere total prisstigning i 2019, blant annet fordi strømprisene etter hvert vil falle.

Kjerneinflasjonen (se nederst), som Norges Bank styrer renten etter, var derimot opp med bare 2,1 prosent i 2018. Den var også uendret fra november til desember. Tolvmånedersveksten i januar holdt seg uendret fra desember.

DNB Markets skriver i i sin morgenrapport at de ventet at kjerneinflasjonen vil stige til 2,4 prosent på årsbasis. Det skyldes først og fremst at den månedlige prisveksten var spesielt svak i januar i fjor.

Handelsbanken ventet 2,3 prosent, mens Norges Banks anslag var 2,16 (sic!) prosent. Forhåndstipsene var derfor noe høye, men sentralbanken var nærmest.

Mål: 2 prosent

Kjerneinflasjonen er justert for avgifter og energipriser og skal - ideelt - over tid ligge på rundt 2 prosent. En vedvarende høyere prisstigning enn det kan føre til at styringsrenten til Norges Bank må settes opp for å dempe prispresset i økonomien. Det kan igjen føre til en uønsket sterk krone.

Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester som private husholdninger bosatt i Norge etterspør. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for den underliggende utviklingen i konsumprisene.