Klar for jobb i krigen

Kontrasten blir stor fra nyfødtintensiven til Røde Kors-tjeneste i Irak. Men Birgitte Gundersen, her med fem uker gamle Valdemar, føler hun er godt forberedt.

Kontrasten blir stor fra nyfødtintensiven til Røde Kors-tjeneste i Irak. Men Birgitte Gundersen, her med fem uker gamle Valdemar, føler hun er godt forberedt.

Av
Artikkelen er over 16 år gammel

Når krigen er et faktum, er Birgitte Gundersen forberedt på å måtte reise til Irak på 48 timers varsel.

DEL

Birgitte Gundersen er til daglig sykepleier ved nyfødtintensiven på sykehuset i Fredrikstad. Hun er også delegat i den internasjonale Røde Kors-komiteen.

Biologiske våpen

Hun kan bli kalt til tjeneste i Irak på 48 timers varsel, og vil være en av 11 norske i en såkalt «dekontamineringsenhet»; altså en enhet som er spesielt forberedt på bruk av ukonvensjonelle våpen som atomvåpen eller kjemiske og biologiske våpen. Det er første gang Røde Kors setter opp en slik enhet.
– Jeg har nok fulgt ekstra nøye med på nyhetssendingene i det siste. Jeg har egentlig vært ganske avslappet i forhold til dette, siden det har vært mye diplomati frem og tilbake. Men nå som krigen ser ut til å bli en realitet, har jeg begynt å forberede meg psykisk på oppdraget, sier Gundersen.

Mange reaksjoner

Hun har fått mange reaksjoner på at hun har meldt seg til tjeneste:
– Mange lurer på hvorfor jeg gjør det, som har mann, barn og jobb i trygge omgivelser. Noen mener det er direkte uansvarlig, med tanke på at jeg har små barn hjemme, sier Gundersen.
– Men mange kommer også med positive tilbakemeldinger – at det er fint at noen drar. Hvis ikke hadde det jo ikke vært noen hjelpearbeidere! Men heller ikke alle i min egen familie er glad for at jeg reiser. Noe av det tøffeste er kanskje barnas reaksjoner – spesielt yngstejenta på 11 synes dette er vanskelig.

Er trygg på Røde Kors

– Men jeg føler at det er trygt å jobbe under Røde Kors. Vår sikkerhet er førsteprioritet. Blir vi skadet er det jo ingen som får hjelp, og da er vi ikke til noen nytte. Vi kommer heller ikke til å være i frontlinjen, der bombene faller, sier Gundersen.
Hun er opptatt av at mange uskyldige vil bli skadelidende i en krigssituasjon.
– Vi har kapasitet til å hjelpe dem. Jeg har bred erfaring fra sykehuset, og er klar for å ta på meg en slik oppgave. Jeg mener at det er behov for den kompetansen jeg har, sier hun.

Nær 100 nordmenn

Oppdraget er ventet å vare i seks uker. Men hun vet ennå ikke om hun blir kalt ut, når hun eventuelt blir kalt ut, eller hvor hun eventuelt blir sendt.
– Vi vet ikke om det vil være behov for vår enhet i selve Irak, eller om vi kommer til å operere fra grensen i Kuwait eller Iran.
Til sammen har nær 100 nordmenn fått spesialtrening av Røde Kors med tanke på en krig i Irak.

Godt forberedt

– Vi er blitt grundig forberedt på hva vi har i vente, både på rent faktiske forhold, og på reaksjoner man kan regne med å få. Jeg har ikke vært ute på oppdrag før, men tror jeg er så godt forberedt som jeg kan bli, tatt i betraktning at jeg ikke vet hva jeg går til, sier Gundersen.
– Vi kan oppleve at vi kanskje ikke kan yte hjelp til alle. I Norge er vi vant til å gi alle et tilbud, uansett. I Irak kan vi være nødt til å la pasienter dø uten å gjøre forsøk på å redde dem, fordi skadene de har fått er for alvorlige. Det er en prioritering legene må gjøre, og som jeg er forberedt på at kan bli tøff å forholde seg til, sier hun.

Ulikt nivå på helsetilbud

– I tillegg må vi sannsynligvis gi et helsetilbud som er lavere enn det nivået vi er vant til fra Norge. Røde Kors kommer ikke til å være i området permanent, og har derfor ikke muligheten til å drive oppfølging av kompliserte tilfeller. Vår behandling må ligge på linje med landets eget helsetilbud, så de kan ta over behandlingen etter hvert, sier hun.
Om situasjonen som utspiller seg vil hun ikke si for mye.
– Men selvsagt hadde jeg håpet på en diplomatisk løsning. Det er spesielt ille for lokalbefolkningen at det går mot en krig, sier Gundersen.

Artikkeltags