Mens en sur sno feier innpåslitent over den lange sletta som strekker seg langs Svanekilveien på Kirkeøy, ser vi at det ryker fra pipa på Gamle Brekke skole. Innendørs treffer vi seks dugnadskledde karer som har tatt seg en kaffepause.
Ovnen sprer lun varme i den tidligere skolestua. Men inntil ganske nylig var det ikke slik.
– Den 15. februar 2017 kom det for første gang på flere tiår røk fra skolepipa på Gamle Brekke. Et nytt og sikkert pipesystem er blitt installert etter mye arbeid, sier Paul Henriksen og Kjell O. Brobakken. De er ledere for henholdsvis Hvaler Kulturvernforening (som eier den gamle skolen) og Venner av Gamle Brekke skole.
Mye rusk og rask
Med varme i ovnen og strøm tilgjengelig er dugnadsarbeidet godt i gang innvendig. – Siden skolehuset har vært brukt som lager i lang tid, var det mye rusk og rask som måtte bort. Mellom gulvbjelkene på loftet lå det dessuten et tykt lag av sand og jord som fungerte som isolasjonsmateriale.
Samtidig jobber gjengen utvendig når været tillater det.
– Nå venter vi på gode vårdager med maling av øst- og sørveggen, sier Eivind Børresen.
– En egen gjeng restaurerer vinduer. Skolen vil snart atter bli et vakkert syn, tilføyer Paul.
Innendørs skal grua med bakerovn restaureres. Utendørs skal det anlegges en historisk hage, kanskje med en urtehage. Et tilliggende stabbur (som Hvaler kommune eier) skal etter planen flyttes og settes opp igjen der den nedrevne låven på Brekke en gang sto.
Var pilråtten
«Hvalers første faste skole råtner opp» meldte Bladet i oktober 2012. Den bygningsmessige tilstanden var da så dårlig at selv den drevne kulturminneverneren Paul var i tvil.
– Vi vurderte faktisk å gi fra oss forvalteransvaret på Brekke. Hvaler Kulturvernforening har jo store dugnadsprosjekter gående i Brottet og Museumshavna på Spjærøy, sier han.
Ga ikke opp
Det var bare det at i så fall ville Hvaler kommune ta over – og trolig rive gamleskolen. På Hvaler Kulturvernforenings årsmøte vinteren 2013 ble det vedtatt å få utredet mulighetene for en restaurering i stedet. Høsten 2014 forelå det en grundig tilstandsrapport, utarbeidet av byggmester Egil Norli. En venneforening ble også stiftet.
– Hvaler kommunes byggesaksavdeling, med Irina Bjørnevald, har vært en pådriver. Og Fylkeskonservatoren har gitt oss god støtte både faglig og økonomisk. Vi er meget takknemlige for dette. Det praktiske dugnadsarbeidet tok til i 2015.
Brukt til mye
«Et forvirrende interessant hus». Slik lyder den faglige vurderingen som Stefan Ädel, konservator og antikvar hos Fylkeskonservatoren i Østfold, har gitt av huset. Hvalers folkevalgte var forutseende da de i 1849 åpnet skolen. Med årene har bygningen hatt ulike bruksområder: Lærerbolig, sparebank, posthus, herredsstyresal og møterom for Hvalers folkevalgte, privat realskole m.m. Og ikke nok med det: Allerede på 1770-tallet var Brekke enkesete for prestefruer på Hvaler som overlevde sine kirkens menn.
Blant de ting som er funnet i restaureringen, er en 1700-tallsdør og håndblåste vindusglass fra 1700-tallet, samt lag på lag av gammel maling og tapet. Nennsomt skjønn er blitt anvendt i sorteringen av funn.
Historie i veggene
At historien sitter i veggene, kompliserer dog arbeidet. Hvordan finner man frem til en historisk riktig kalkmørtel til muring, for eksempel?
– Vi lærer noe under hele prosessen, sier Eivind. Selv er han blant dem som har gått på kurs i det å reparere gamle vinduer.
De bruker fagfolk når det er nødvendig. Et eksempel: For å få interiøret mest mulig likt skolens opprinnelige interiør, har de innledet et samarbeid med Axel Dahlgren.
– Axel, som bor på Hvaler, jobber med denne type tematikk i historiske bygg over hele Sør-Norge. Ellers gjøres alt i samarbeid ned Fylkeskonservatoren, slik at resultatet skal bli best mulig til slutt, sier de.
Trenger støtte
Selv om det meste gjøres på dugnad, er det behov for bistand. – Per i dag er vi tilfreds med økonomien, takket være støtte fra Norsk kulturminnefond, UNI-stiftelsen, Sparebankstiftelsen, Østfold fylkeskommune, Hvaler kommune, lokale bidragsytere, og loddsalg og annet salg. Dog venter det mye arbeid med bl.a. vann og avløp. Til det får vi ikke tilskudd fra kulturmyndigheter, sier venneforeningens leder.
Dugnadsgjengen er på plass hver onsdag ettermiddag. – Møt gjerne opp til arbeid og hyggelig samvær. Kaffepausen og den gode samtalen er en viktig motivasjonsfaktor, uttaler karene.
Målet er å ha Gamle Brekke skole klar i 2019. Ildsjelene ønsker å involvere allmennheten, så de er åpne for innspill om hva huset skal kunne brukes til.