Tiden er inne for et tydelig ja til Hvaler i større kommune

Skjærhalden, Hvaler kommunes administrasjonssenter. Paul Henriksen mener tiden er inne for at Hvaler ikke lenger skal være egen kommune.

Skjærhalden, Hvaler kommunes administrasjonssenter. Paul Henriksen mener tiden er inne for at Hvaler ikke lenger skal være egen kommune. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

«Svarte skjørt», økonomi og større fellesskap er stikkord når Paul Henriksen, tidligere ordfører i kommunen, begrunner hvorfor Hvaler bør gå inn i en større kommune.

DEL

 

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Når det gjelder spørsmålet om Hvaler skal gå inn i en større kommuneenhet med Fredrikstad og eventuelt. Råde, så handler det om en utvikling som startet med utbyggingen av fastlandsveien, bruene og tunnelen, en utvikling som tok Hvaler fra å være en øykommune til å bli en, i stadig sterkere grad, integrert del av Nedre-Glommaregionen. I dag tilhører vi et område som krever felles planlegging og utvikling både knyttet til boligarealer, næringsutvikling/turisme, handel og samferdsel.

Det er ikke vanskelig å finne gode sider ved dagens kommune. Dette knyttet til korte beslutningsveier, lokal kunnskap, identifikasjon osv. Det som imidlertid gjør at Hvaler likevel bør ta steget fullt ut og slutte seg til prosessen mot en felles kommune er i kortform følgende:

Paul Henriksen

Paul Henriksen Foto:

Et stadig mer komplisert samfunn krever sterke fagmiljøer. Dette vil en mindre kommune som Hvaler i stadig større grad få problemer med å oppnå og utvikle. I dag synes dette tydelig på områder som legetjenester, byggesak/planutvikling, helsesøstertjenesten, havneadministrasjon, kultur, næring, for å nevne noen områder.

Det faktum at Hvaler også har faset ut alle støttefunksjoner til Fredrikstad, med unntak av arkivet, illustrer jo også med all mulig tydelighet vår avhengighet av en faglig ressurssterk enhet som Fredrikstad.

Sårbarhet.  «Svarte skjørt», arbeidstakere som dekker flere fagområder er det mange av i Hvaler kommune både på lavere nivå og i ledelsen. Sykdom og jobbskifte gjør sitt til at når disse «svarte skjørtene» blir borte, settes hele prosesser tilbake. Spesielt har dette vært en utfordring på plan og byggesak de siste årene.

Viktigheten av å planlegge innenfor et større geografisk fellesskap. I dag utføres det planarbeid i Hvaler kommune samtidig som det pågår tilsvarende prosesser i Fredrikstad. Jeg opplevde dette selv som et stort dilemma da jeg hadde ansvaret for fem større planprosesser i løpet av halvannet år (integreringsplan, boligsosial handlingsplan, Plan for helse og omsorg, Folkehelseplan og idretts- og frilufts plan). Dette tidkrevende arbeidet ble utført omtrent samtidig med at det pågikk lignende prosesser i Fredrikstad.

Å argumentere for å opprett- holde Hvaler kommune som selvstendig kommune gjennom å vise til KOSTRA tall fra to-tre år tilbake i tid («se hvor godt vi klarer oss»), blir å føre folk bak lyset.

Kommunens økonomi. Når alt kommer til alt, er det kommunens evne til å gi gode velferdstjenester det hele vil dreie seg om. Vi vet jo meget godt at skal Hvaler kunne opprettholde sin status som selvstendig kommune, vil vi måtte kompensere nedgangen i statlige tilskudd med en betydelig økning i eiendomsskatten om dagens tjenestenivå skal videreføres. Det overrasker meg at dette forholdet ikke blir tydeligere uttalt.

Det virker som om en rekke politikere fortrenger denne delen av virkeligheten eller bevisst underkommuniserer dette viktige forholdet. Jeg skal ikke påstå at den økonomiske situasjonen nødvendigvis blir så mye bedre i en større enhet på kort sikt, men vil hevde at evnen til å møte økonomiske utfordringer vil bli langt bedre innenfor en slik kommune om vi ser dette spørsmålet i et lengre perspektiv, og det må vi.

Å argumentere for å opprettholde Hvaler kommune som selvstendig kommune gjennom å vise til KOSTRA tall fra to-tre år tilbake i tid («se hvor godt vi klarer oss»), blir å føre folk bak lyset. Det er selvsagt hyggelig å ligge høyt på Kommunebarometeret i 2016 med tall fra 2014 og tidligere, men lite relevant om vi skal tenke fremtid.

Rekruttering til politisk deltagelse. Med all respekt for de som tar på seg det ansvar det er å drive lokalpolitisk arbeid, så forteller det generelle bildet av det politiske miljøet på Hvaler om svak rekruttering og til dels manglende politisk kompetanse i mange partier. Dette er forhold som jeg er overbevist om vil bedres i en større kommune med et langt bredere grunnlag for rekruttering.

For øvrig vil jeg si at debatten om kommunens framtid avdekker en rekke rare forestillinger om Hvaler-samfunnet skjebne i en ny enhet, for eksempel at «Hvaler blir en glemt bydel i Fredrikstad». Dette er en beskrivelse uten hold. De mange sterke sidene Hvaler har, vil like gjerne kunne utvikles innenfor en felles kommuneenhet både med tanke på Hvaler som bosted, som friluftsområde, som et attraktivt ferieområde og et blomstrende kulturliv. Dette tilsier også at det må være viktige tjenestetilbud i dette området både når det gjelder eldreomsorg, skole og renovasjon.

Som bystyre- og formannskapsmedlem i Fredrikstad fram til 1994, da byen ble utvidet gjennom sammenslutning av fem kommuner, vet jeg at det å gå for en ny kommuneenhet både er personlig krevende og utfordrer samarbeidet i eget partiet. Det er imidlertid politikernes ansvar å ta disse utfordringene.

Det jeg nå registrerer, er at det er bevegelse i flere partier på Hvaler som tidligere hadde et bastant nei-standpunkt. Dette lover godt og gir håp om at kommunestyrets behandling av saken i juni i alle fall vil vise at Høyre, Arbeiderpartiet og SV vil samle seg om et fremtidsrettet ja-standpunkt. Som sagt; det er i alle fall lov å håpe.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags