Hans Gude Gudesen med nytt gigantprosjekt: Disse gelélignende dyrene kan bli gullgruve for Hvaler

De renser havet, produserer cellulose og kan brukes til dyre- og fiskefôr. Oppdrett av tunikater, eller sjøpunger, er en del av Gude Gudenens nye, store havprosjekt Project Ocean.

De renser havet, produserer cellulose og kan brukes til dyre- og fiskefôr. Oppdrett av tunikater, eller sjøpunger, er en del av Gude Gudenens nye, store havprosjekt Project Ocean. Foto:

Opticom-gründer Hans Gude Gudesen (67) fra Selbak er hjernen bak gigantprosjektet Project Ocean som driver oppdrett av såkalte sjøpunger. – Dette er potensielt det største verdiskapingsprosjektet vi har sett her ute, sier Hvaler-ordføreren.

DEL

Kan manetlignende sjøpunger, som tidligere ble sett på som ugress i havet, være en potensiell gullgruve?

Det mener aktørene bak Project Ocean med Fredrikstad-mannen Hans Gude Gudesen i spissen.

Gudesen, som for mange er kjent som grunnleggeren av IT-selskapene Opticom, Fast og Thin Film, har klokkertro på at vi både skal kunne rense havet og produsere fôr til både fisker og dyr gjennom oppdrett av de slimete sjøpungene. Sjøpungene går under flere navn, både tunikater og sekkedyr.

Fra problem til milliardindustri

– «Project Ocean» dreier seg om sirkularitet. Om hvordan sørge for at avfall, altså noe vi har brukt en gang, fortsetter videre i kretsløpet og ikke ender på en fyllplass eller i atmosfæren ved å bli brent opp, forklarer han i et stort intervju med Dagens Næringsliv om prosjektet (krever innlogging).

IT-gründer Gude Gudesen bruker all sin tid på gigantsatsingen Project Ocean. Her fra Hvalerkonferansen i januar.

IT-gründer Gude Gudesen bruker all sin tid på gigantsatsingen Project Ocean. Her fra Hvalerkonferansen i januar. Foto:

Se faktaramme lenger ned i saken.

Sjøpunger har nemlig noen helt unike egenskaper. De manetlignende dyrene renser vannet, inneholder så mye som 60 prosent protein, og er de eneste dyrene vi kjenner til som produserer cellulose.

Det som tidligere ble sett på som et problem for spesielt skjelloppdrett, er i ferd med å bli milliardindustri og en kjemperessurs fra havet.

– Sammen kan vi klare å snu den utviklingen som vel alle er enig om er dum, nemlig at vi forbruker jordas ressurser fortere enn de kan fornyes. Og det er som å tappe bankkontoen uten å bry seg om at den må fylles opp også, sier Gudesen i DN-intervjuet.

Her forklarer forskere i Bergen hvordan prosjektet fungerer:

Fire prøvestasjoner på Hvaler

I Øygarden utenfor Bergen er forskere fra Uni Research og Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen i gang med å dyrke sjøpungene som et pilotprosjekt.

Enkelt forklart plasseres ulike strukturer med tau, netting og plater ut i vannet, som sjøpungene så vokser på.

Foreløpige analyser viser at det vokser vanvittige 2.500 individer per kvadratmeter. Det produseres ifølge forskerne nesten hundre ganger mer biomasse per arealenhet enn man gjør gjennom landbasert produksjon.

Men det er ikke bare i Bergen sjøpungene vokser frem under havoverflaten. Fire prøvestasjoner står også på Hvaler.

– Vi tester ut vekstmulighetene for tunikat, eller sjøpunger, i Hvaler-området. Vi forventer mye næring fra Glomma der, sier Hans Kristian Hustad, kommersiell leder for prosjektet.

Den tidligere Rema 1000-toppen er en av Gudesens nære medarbeidere.

Stasjonene er plassert nordøst på Kirkøy og på vestsiden av Vesterøy mot Lera.

Hustad forteller at de satt ut de fire prøvestasjonene ved påsketider, og at de nå i november skal ta opp prøvene.

– Når prøvene er tatt opp vil neste steg bli å videre resultatene. Det er en betydelig sannsynlighet for at vi vil fortsette aktiviteten på Hvaler, sier Hustad.

Ordfører med god følelse

Hvaler-ordfører Eivind Norman Borge har selv hatt kontakt med Gudesen om prosjektet. Så sent som i januar var Gudesen på Hvalerkonferansen og snakket om rensing av sjøen og produksjon av fiskefôr.

LES OGSÅ: It-gründer Gudesen er tilbake – jobber med sjø og fiskefôr

Borge er sterkt engasjert også i et annet prosjekt for produksjon av tropisk fisk og grønnsaker ved Rød på Asmaløy, og trekker frem dette engasjementet som en av årsakene til at Gudesen ville ta med Project Ocean til Hvaler.

– For å si det med en gang; denne type næring vil kunne bidra til å rense vannet fra Glomma, noe som er helt fantastisk. Men det er ikke der verdiene ligger. Konseptet med oppdrett av tunikater eller sjøpunger vil skape arbeidsplasser og ikke minst råstoffer til industriell bruk, som cellulose og fiskefôr, sier Borge.

Slik ser det ut under vann på forskningsstasjonen utenfor Bergen:

Han er ikke redd for å dra til for å forklare hvor stort dette prosjektet potensielt kan være for Hvaler:

– Slik det ser ut i dag er dette det største verdiskapingsprosjektet vi har sett her ute.

– Er du spent på svarene når prøvene tas opp neste måned?

Både ja og nei. Det har vært dykkere nede som har sett en formidabel oppblomstring, så det virker veldig lovende, sier Borge.

Dette er Project Ocean

  • Verdens befolkning bare øker, og vi er i ferd med å bruke opp mange av naturressursene. Klimaendringer er utfordrende for landbruket, og dermed blir havet en viktig kilde til fornybare ressurser. Ocean Project vil utvikle tekonologi som gjør at vi kan utnytte ressursene i havet på en bærekraftig måte – til produksjon av mat og energi.
  • Bak prosjektet står Hans Gude Gudesen fra Selbak. Prosjektet er delt i flere selskaper, blant annet Ocean Bergen, som driver forskning både i Bergen og på Hvaler. Her er Universitetet i Bergen, Uni Research og Bergen Teknologioverføring med på laget. Alle selskapene er kontrollert av Gudesen med minst 50 prosent.
  • Enkelt forklart har forskere utviklet en metode for å drive oppdrett av tinikater, eller sjøpølser. Det er en dyregruppe som ser ut som en blanding av manet og tang, og som vokser på alt fra tauverk og brygger langs hele norskekysten.
  • Sjøpunger har flere egenskaper. Blant annet fungerer de som et rør som renser vannet, samtidig som de spiser det som er nederst på næringsstigen. I tillegg er sjøpunger den eneste dyregruppen som produserer cellulose. Ifølge forskerne har denne cellulosen høyere kvalitet enn trecellulose, og forskerne mener det kan brukes som drivstoff.
  • Sjøpungene består av 60 prosent protein, og er dermed veldig næringsrike. Proteinet kan brukes til fôr både for fisker og dyr.

Kilde: Ocean Bergen/Dagens Næringsliv

Artikkeltags