– Hardt å være bostedsløs

Ga innblikkJoar Kaasa er bostedsløs. Mandag ble han intervjuet av sosionomstudent Celine Østli Andersen, på et seminar for sosionomutdanningen på høyskolen. Foto: Geir A. Carlsson

Ga innblikkJoar Kaasa er bostedsløs. Mandag ble han intervjuet av sosionomstudent Celine Østli Andersen, på et seminar for sosionomutdanningen på høyskolen. Foto: Geir A. Carlsson

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

Joar Kaasa er en av flere hundre Fredrikstad- innbyggere uten tak over hodet. Det synes han er vanskelig.

DEL

– Det er slitsomt, forteller Kaasa til sosionomstudentene på Høyskolen i Østfold.

Får avslag

Sisteårsstudentene ved sosionomutdanningen har nemlig hatt boligsosialt arbeid på timeplanen denne høsten. Gjennom forskjellige prosjekter har de sett på ulike sider ved den offentlige boligpolitikken, både på nasjonalt og lokalt nivå.
Prosjektene ble presentert på et seminar mandag.
– Ifølge FNs menneskerettighetserklæring er bolig et gode på lik linje med mat og klær. Og den forrige regjeringens mål var at alle skal ha en tilfredsstillende bolig, påpeker Birgit Gellein, en av studentene.
– Men boligkontoret i Fredrikstad kan fortelle at etterspørselen etter boliger er langt større enn tilbudet. 75 prosent av de som søker, får avslag.
I 2003 anslo Fredrikstad kommune at det fantes rundt 500 mennesker i byen som hadde dårlige boforhold. Mange bodde i boliger med svært lav standard, og 40 prosent var faktisk helt uten fast bopel.

Ikke nok støtte

Bostedsløse Joar Kaasa mener bostøtten er noe av årsaken til at så mange ikke har en ordentlig leilighet eller hus.
– Det hadde vært bedre hvis alle fikk litt mer støtte i måneden, slik at man hadde hatt mulighet til å finne seg et ålreit sted.
Kommunen burde også ha pusset opp husene de har, i stedet for å selge dem, sier han, med klar henvisning til Seiersten skole.
For noen uker siden belyste Demokraten boligproblematikken i kommunenen i en rekke artikler. Joar Kaasa sto da frem med fullt navn og bilde, for å vise hvor uverdige han synes forholdene er.
At folk uten eget hjem "plasseres" på Utne camping, mener han er hårreisende. Der har det verken vært isolerte vegger, varme eller innlagt vann. Boutgiftene for en person beløper seg til 12.000 kroner i måneden.

Mer kriminalitet

– Vi kunne jo ha levd som grever for de pengene, smiler Kaasa oppgitt til sosionomstudentene.
Selv har han ikke takket ja til Utne camping. Han foretrekker heller å sove på sofaen til venner, eller på gaten. Kaasa fremholder at støtten fra kommunen på 4000 kroner i måneden ikke strekker til en god nok bolig for ham og hunden.
– Å ikke ha noe sted å bo medfører mer rusmisbruk og mer kriminalitet. Det er ikke verdig, og folk føler seg tråkket på, forteller Joar Kaasa.
– Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk komme hit. Det er viktig å sette menneskeverd på dagsorden, slik studentene gjør her.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.