Sprøyting truer mangfoldet i Gamlebyen

BLOMSTER ER VERDIFULLT: Kulturlandskapsarbeider Svein Åstrøm og vollemester Ragnar Dahl, understreker verdien av artsmangfoldet i Gamlebyen, og oppfordrer folk til å ta hensyn.

BLOMSTER ER VERDIFULLT: Kulturlandskapsarbeider Svein Åstrøm og vollemester Ragnar Dahl, understreker verdien av artsmangfoldet i Gamlebyen, og oppfordrer folk til å ta hensyn. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

I Gamlebyen pågår det hver dag et intenst arbeid for å bevare et yrende planteliv. Floraen mellom vollene blir i jubileumsåret en del av en bok om blomstervandringer i Østfold, men nå må manuset skrives om.

DEL

Grunnen er at det kan ha blitt sprøytet med ugressmidler på flere steder, og mange av artene man tidligere har kunnet observere i Gamlebyen er ikke lenger å finne. Det synes Svein Åstrøm, en av bidragsyterne i boka, er trist.

– Gamlebyen ble valgt ut som en av turene i Fredrikstad blant annet på grunn av det rike og varierte plantelivet. Det er gjort registreringer over flere år, men da vi kom tilbake i høst for å kvalitetssikre arbeidet var flere av plantene vi skulle fremheve i boka borte. Ikke bare må mye gjøres på nytt, men viktige naturverdier har gått tapt, sier han.

OVERLEVDE: Denne Hundetungen er den eneste som har overlevd langs denne veggen. Her er det blitt sprøytet med midler som kan utrydde flere arter i Gamlebyen.

OVERLEVDE: Denne Hundetungen er den eneste som har overlevd langs denne veggen. Her er det blitt sprøytet med midler som kan utrydde flere arter i Gamlebyen. Foto:

– Sprøyt varsomt

Sannsynligvis har områdene der plantene er borte blitt sprøytet med Roundup. Åstrøm ønsker, sammen med «vollmester» Ragnar Dahl, å oppfordre folk til å rydde i det såkalte ugresset med varsomhet.

– For oss botanikere er «ugress» et ukjent begrep, men jeg er enig i at enkelte vekster som brennesle, burot og løvkratt bør bekjempes. Mange oppfatter planter uten nytteverdi som ugress som må fjernes, men blant «ugresset» skjuler det seg vakre, og sjeldne, blomster. Det bør være mulig å rydde opp uten at alle plantene drepes. Man kan blant annet pensle de plantene man ikke ønsker, og la resten stå, sier Åstrøm.

– På den måten unngår man at sjeldne arter går blir borte. Hver gang noe forsvinner er det et tap for byen.

Også Forsvarsbygg, som forvalter vollene og ferdselsområdene i Gamlebyen, ønsker å begrense bruken av sprøytemidler. Festningsforvalter Karin-Elin Berg har flere ganger tatt kontakt med kommunen for å forsikre seg om at bruken er så liten som mulig.

– For oss er det også viktig at artene i Gamlebyen blir bevart, sier hun.

– Spesielt viktig for oss er det også at dette er områder der det ferdes både barn og dyr, og da er det viktig at bruken er minimal. Vi ønsker heller at det skal få gro, og har derfor tillatt blant annet blomsterenger på vollene.

Ikke alt får stå

Noen arter omtaler Åstrøm på sin side som slanger i paradis. En av dem er Korsandemat, som FB tidligere har omtalt. Denne skal det nå ryddes opp i, til stor glede for mange. En annen som er i ferd med å bli utbredt i Gamlebyen er Skvallerkålq, og den mener Åstrøm det kan være nyttig å redusere utbredelsen av.

– Det bør bli lagt en plan for å bekjempe Skvallerkålen.

Liv i blomsterengene

En av artene som nå blomstrer i Gamlebyen er Marsfiolen. Den er ikke vanlig å se, og finnes bare på noen få steder i Østfold. I Gamlebyen finner man den forvillede hageplanten fra middelhavstraktene på tre felter, blant annet i blomsterenga ved Nordre Sortiport i Smedjegata.

BLOMSTRER: Nå blomstrer den sjeldne Marsfiolen i Gamlebyen.

BLOMSTRER: Nå blomstrer den sjeldne Marsfiolen i Gamlebyen. Foto:

– Vi har etablert slike blomsterenger for å bevare artene og la de frø seg, forteller Ragnar Dahl.

– Det skjer ved at man lar det gro, og unngår å slå gjennom sommeren. Ikke før mot august blir det slått her, men vi vil selvfølgelig holde parkanlegget rundt rent og ryddig. Noen mener kanskje det kan se litt lurvete ut, men det er viktig for mangfoldet.

Marsfiolen er kjent for sin gode duft, men er ikke den eneste arten det arbeides aktivt for å ta vare på i Gamlebyen. For å sikre mangfold og liv er det også plassert ut høner, geiter og bikuber, det er etablert krokusfelter og feltene med karve som er en vesentlig ingrediens i Kongeakevitten bevares.

– Karven er det viktig at vi tar vare på, avslutter Dahl.

GROR FRITT: Blomsterengene er tydelig merket, og vil ikke bli slått før på sensommeren.

GROR FRITT: Blomsterengene er tydelig merket, og vil ikke bli slått før på sensommeren. Foto:

Artikkeltags