Fyret som fikk nytt liv

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

Ny og gammel historie i ble det da foreningen Onsøybeviset søndag arrangerte Strømtangendagen.

DEL

– Her kom flyet inn så lavt at jeg så krusningene i vannet etter propellen.
Sønnen til fyrassistenten under krigen heter Hans Ellefsen. Når han nå er tilbake på Strømtangen strømmer det på med sterke minner fra guttedagene.
– I bukten på østsiden lå det tyske krigsskip da dette enslige engelske jagerflyet kommer inn og åpner ild.
Siden han skjøt mot vest strøk skuddsalvene inn over land, og guttungen var ikke sen om å kaste seg ned bak en sten. Ellefsen peker mot der han lå denne sommerdagen i 1943.
– Jeg så rett inn i cockpiten til flygeren, og han må ha sett meg også, minnes han.
– Og jeg glemmer aldri den roen han hadde i fjeset. Det var en sterk opplevelse.
For Hans Ellefsen var det hans andre besøk på Strømtangen siden krigens dager.

Faren var internert

Den aktive pensjonisten som nå bor i Oslo forteller om en fredelig plett midt i alt spetakkelet. Tyskerne var sjelden eller aldri der ute, og fyrfolkene hadde det fritt i forhold til mange andre.
– Det høres sikkert rart ut, men jeg hadde det fredelig og godt her ute, sier han alvorlig.
Skolegang var det på Slevik skole i den lysere årstid. Om vinteren var det hans far som sto for undervisningen av ham og hans yngre søster.
Foreningen Onsøybevisets arbeid for Strømtangen setter han umåtelig stor pris på

Utrettelig dugnadsgjeng

Den har bevist at en negativ utvikling kan snus. For da fyret ble avfolket i 1977 ventet forfallet. Først femten år etter var det en kameratgjeng fra Gressvik som mente at her måtte noe gjøres. Det har de t også virkelig gjort.
– Vi har forpliktet oss til et par hundre dugnadstimer i året, men det blir nok en del mer enn det, innrømmer leder, eller skipper i foreningen Onsøybeviset, Dag Sørmo.
Midler har de fått ved lånopptak og sponsorvirksomhet, for det koster penger å restaurere en bygning på et værhardt sted.
– Vi fikk beslått pipene nå i år. Det ble drøye førti tusen, forteller Sørmo.
– Hundre tusen vil det koste å bytte vinduene, det neste som står for tur.
Men han er optimist på vegne av både fyret og foreningen som virkelig har etterspørsel fra folk som vil være med. Ikke enkelt siden medlemstallet har vært, og skal være 30, med litt slingringsmonn.
– Det er jo ingen som melder seg ut, smiler skipperen.

Artikkeltags