Inger har vært leder for over 600 ansatte – nå er det slutt

Snart pensjonist: – Jeg har vært utrolig heldig som har fått vært med på denne lange reisen, sier Inger Næss, avtroppende etatssjef i Tjenester til funksjonshemmede.

Snart pensjonist: – Jeg har vært utrolig heldig som har fått vært med på denne lange reisen, sier Inger Næss, avtroppende etatssjef i Tjenester til funksjonshemmede. Foto:

Av

Ett år på college i USA skulle bli utslagsgivende for yrkesvalget til Inger Næss (68), avtroppende leder i Etat til funksjonshemmede.

DEL

(Denne artikkelen er skrevet i sin helhet av Bodil Sundbye i Fredrikstad kommune)

– Jeg opplevde at det var ganske mye ulik behandling. Det var egne busser med svarte som kom til colleget, forteller Inger Næss, om året i Seattle.

I dette intervjuet forteller hun om hva hun er stolt av å ha gjennomført, vernepleierblikket og sin spesielle matpakke.

I nye lokaler i Bryggeriveien i Fredrikstad sentrum har Inger Næss plassert seg der hun som oftest sitter. Litt på siden av møtebordet, innpakket i et stort skjerf. På enden liker ikke etatssjefen å sitte, selv ikke når hun er møteleder. Og det til tross for et helt liv som leder. Først i Onsøy, så i Onsøy kommunedel, så i Fredrikstad kommune.

En undersått beskriver Inger som en leder som er faglig dyktig og engasjert, samtidig er hun ikke en som gjør så mye ut av at hun er leder. «Stille vann har dypest grunn» er en beskrivelse som gis av flere.

Formelt pensjonist

Fra 1. januar 2020 blir etatssjefen for etet tjenester til funksjonshemmede formelt pensjonist.

– Det har vært en fantastisk reise. Jeg har vært så heldig som har vært med på så mye. Jeg truffet så mange flotte mennesker og fått så mye tillit. Jeg har hatt det storveis. Jeg har fått vært med på mange endringer, holdningsmessig og lovmessig, fra Lossius-utvalget i 1985 og hele utviklingen som førte frem til Ansvarsreformen-reformen i 1991, forteller Inger. Mer om Ansvarsreformen senere.

Næss snakker engasjert om Tvangsbegrensningsloven som er sendt ut på høring med frist i desember, en «murstein» på over 700 sider, som vil bety mye for både brukere og pårørende i fremtidens helsevesen.

– Fagligheten og engasjementet for brukergruppen, profesjonen og de ansatte har vært tydelig gjennom lederperioden. Hun er et ja-menneske som vil bli savnet i etaten, sier Pål Andreas H. Christiansen, hovedtillitsvalgt Fagforbundet

– Hva er du stolt av å ha gjennomført?

– For 30 år siden dro vi til Lanzarote med 42 mennesker med utviklingshemninger. Vi planla turen i to år som en avslutning på helsevernet for psykisk utviklingshemmede. Flere trodde at dette ikke ville funke, men det var en kjempeavslutning. Fortsatt treffer jeg brukere som snakker om denne turen, forteller Næss, som presiserer at det var samarbeid og innsats fra flere, som gjorde turen mulig.

Trygg landing

Avslutningen av helsevernet for psykisk utviklingshemmede handler om den mye omtalte Ansvarsreformen (HVPU-reformen). Ansvaret for området ble overført fra fylkeskommunene til kommunene. Institusjoner ble nedlagt. De som hadde bodd der, ble etter hvert flyttet over til vanlige boliger i sine hjemstedskommuner.

Næss trekker også frem «Trygg landing», en rapport som var ferdig i 2004. Den gang var hun virksomhetsleder for boveiledningstjenesten i Onsøy. Rapporten handlet om at boveiledningstjenestene og dagtilbudene i hele Fredrikstad kommune skulle driftes på måter som ville gi brukerne mer varierte og oversiktlige tilbud.

– Jeg er stolt av etaten

Det tredje Inger Næss nevner er brukerrådet, som ble etablert tidligere i år.

– Et brukerråd som består av brukerne, ikke av pårørende eller ansatte, var en tanke jeg hadde hatt lenge. Rådet skal være brukernes eget talerør, utdyper Næss.

Fra og med 2012 ble tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelser organisert i egen etat. Næss rykket et hakk opp på karrièrestigen, fra virksomhetsleder til etatssjef. I dag er etaten den største i Seksjon helse og velferd. Den består av om lag 660 årsverk. 46 prosent av de ansatte har høyskoleutdanning, 33 prosent er fagarbeidere og 20 prosent er assistenter.

– Jeg er stolt av etaten, stolt av alle ansatte. Det er stort engasjement og det gjøres så mye godt faglig arbeid. Agenda Kaupang sa at de hadde ikke vært borti en tilsvarende kommunal tjeneste med så mange høyskolefolk. Det har vi bevisst jobbet for, og det er jeg stolt av å ha fått til. Folk blir hos oss, vi har liten turnover av ansatte. Så er jeg stolt av brukerne, de er fantastiske på sine måter.

Begynte på en institusjon for 17 gutter

Selv er Inger Næss vernepleier. Men egentlig hadde hun tenkt til å bli sosionom.

– Da jeg kom tilbake fra USA måtte jeg ha noe å gjøre. Jeg begynte på en institusjon for 17 gutter med funksjonsnedsettelser. Dette var tidlig på 70-tellet. Jeg trivdes veldig godt. Da jeg ble introdusert for vernepleierutdanningen, søkte og kom inn, forteller Næss.

Der traff hun Finn Mikaelsen, som i dag er pensjonert høyskolelektor fra Høgskolen i Østfold, avdeling Helse og Velferd. Sammen flyttet de til hans hjemby Fredrikstad og fikk to barn. Fortsatt bor de sammen i huset de bygde på Ambjørnrød.

– Du er opptatt av vernepleierblikket. Hva innebærer dette blikket?

– Vi har et noe annet blikk enn for eksempel mange sykepleiere. Som vernepleier ser du mer hele mennesket, og vernepleiere er gode på individuell tilrettelegging ut ifra evner og behov, så vel som å tilrettelegge miljøbetingelser. Jeg opplever at sykepleiere ofte ser enten en fot eller et sår. Bare det å kalle et menneske pasient er noe annet enn å kalle det bruker. Vi sier konsekvent bruker.

Ironisk nok er både sønnen og datteren til Inger Næss blitt sykepleiere.

– Begge sier at jeg stadig går i vernepleiertøy.

Inger Næss ler. Ifølge en sentral tillitsvalgt har hun et smittende humør. Én av de hun leder, forteller at Inger Næss ofte sier «Ja, det er mye leit …», med et smil om munnen.

– Hva er hodet ditt fult av nå?

– Kaupang, kommer det kontant, ledsaget av en liten latter.

– Du må ikke skrive det.

– Vi står i store utfordringer

For uinnvidde så har konsulentselskapet Agenda Kaupang denne høsten jobbet med et kostnadsreduksjonsprogram i Seksjon helse og velferd, på oppdrag fra rådmannen. Svimlende 145 millioner kroner skal kuttes. En stor del av prosjektet rettes mot Etat tjenester til funksjonshemmede. Konsulentselskapet går gjennom dagtilbud, boveiledningstjeneste, avlastning til barn og unge og ressursenhet, som er en kommunal vikarpool. Ressursenheten har i høst også vært under lupen av et annet konsulentselskap, PwC.

– Vi står i store utfordringer i forhold til ressurser. Det er mye å hente i å få konsulenter utenfra til å se på oss. Samtidig ser jeg at de fleste av våre brukere er ganske sårbare. Så jeg blir veldig opptatt av hvorvidt man klarer å ivareta denne sårbarheten og de behovene de faktisk har innenfor den rammen som man ser legges. Våre grupper har ulike funksjonsnedsettelser, derfor blir dette bekymringsfullt. Det vil stilles store krav til samarbeid mellom brukere, pårørende og ansatte i ulike etater/virksomheter.

Til tross for ansvarsreformen der institusjoner ble nedlagt, mener Næss at holdningene til mennesker med funksjonsnedsettelser kan bli bedre.

– De blir fremdeles ofte sett på som annerledes, integreringen går langsomt. Det er veldig synd, fordi de ikke får vist hva de kan og hvem de er.

Kutta røken – glad i vin

Når Inger blir spurt om hvem hun selv er, kommer det lattermildt: «En gammel dame som snart skal gå av med pensjon».

Et kjennetegn som trekkes frem av én undersått er den daglige matpakken, som hun har hatt med i alle år. Matpakken består av Wasa Sport+ knekkebrød med nøkkelost. Det knaser ikke, siden knekkebrødet er blitt helt mykt.

– Det har vært greit i enkelte sammenhenger at det ikke lager lyd. Da kan jeg snike meg til å ta en bit når det passer.

Gulost som er krydret med nellik og spisskummen er altså en favoritt. Men hvorfor ikke vanlig brød i stedet for mykt knekkebrød?

– Det blir ikke det samme.

Til knekkebrødet drikker hun vann eller kaffe. Skeier ut, er det med en halvliter Pepsi Max.

Selv om Inger Næss er blitt 68 år, har hun ingen helseplager.

– Det jeg spiser er nok ganske sunt, selv om jeg er noe overvektig. Jeg sluttet å røke for mange år siden, men er glad i god vin.

Tidligere turnutøver

I yngre dager drev hun med turn. De siste fem årene har Inger gått på yoga sammen med en annen etatssjef i kommunen. Inger har egen matte som hun er tro mot. Den er kjøpt på Clas Ohlson. Yoga-kollegaen er full av godord om Inger Næss: Klok og trygg. Varm og oppriktig. Engasjert og raus. Og muligens som følge av den nevnte yogaen: Myk i kroppen.

Næss sier selv at hun holder seg i aktivitet, men ikke er noen treningsfantast. Kanskje har hun vært heldig med genene. Faren, Hans Næss, døde i sommer, 100 år gammel. Moren Edith på 94 år lever fortsatt. Inger Næss er glad i å kjøre bil og tar ofte turen «hjem» til Ringerike for å besøke moren. I Ringerike holder også den tre år yngre broren Tore til. Han er fastlege i kommunen.

Hjemmet i Hønefoss beskriver hun som borgerlig og trygt. Faren jobbet som regnskapssjef ved Follum, papirfabrikken utenfor Hønefoss, som senere ble en del av Norske Skog. Moren Edith var hjemmeværende mens barna var små, og begynte så å jobbe i skrivestua på Ringerike sykehus.

– Min far var nok ganske moderne i sitt kvinnesyn. Han var veldig opptatt av at jeg skulle få meg en utdanning. Så var det frihet under ansvar. Jeg visste at uavhengig av hva jeg gjorde, kunne jeg alltid komme hjem. Det er noe av det tryggeste som finnes, det skaper mestring og utvikling. Du kan prøve ting, og vet at det ikke tar livet av deg på noen måte. Den tryggheten har jeg også ønsket for brukerne våre.

Setter barnebarna høyt

Som pensjonist ser Inger Næss frem til roligere dager. Familien Næss/Mikaelsen har hytte i Sandefjord. Inger Næss beskriver den som et elsket sted, der hun har tilbrakt somre med ektefelle, barn og barnebarn. Både far og mor var fra Sandefjord og bygde hytte på gamle trakter nær sjøen.

Inger Næss er kioskvakt på FFK-kamper og også veldig opptatt av de fire barnebarna sine. Hun leser, drar på turer, leker og krabber rundt med dem.

– Barnebarn er livets dessert, konkluderer hun.

Artikkeltags