– Nøkkelen til å få jobb er å snakke norsk

Ny fremtid: Zakir Mohamed Ahmed stortrives på introduksjonsprogrammet på Fredrikstad Internasjonale skole der han blant annet lærer norsk. – Jeg drømmer om å bli journalist, sier han, her med lærer Pia Klemetsen.

Ny fremtid: Zakir Mohamed Ahmed stortrives på introduksjonsprogrammet på Fredrikstad Internasjonale skole der han blant annet lærer norsk. – Jeg drømmer om å bli journalist, sier han, her med lærer Pia Klemetsen. Foto:

Fredrikstad er på bedringens vei når det gjelder å få flyktninger ut i jobb og utdanning. For Zakir (19) er det klinkende klart hva som må til for å lykkes.

DEL

– Nøkkelen er språket. Man må kunne snakke norsk for å få en jobb, fastslår Zakir Mohamed Ahmed.

19-åringen flyktet fra det fattige og konfliktfylte hjemlandet Etiopia for to år siden. Han husker nøyaktig når han kom til Norge: Klokken 21, 1. oktober 2015.

Ferden gikk først gjennom Sudan til Libya, derfra i båt til Italia, og så med tog til Norge. Nå bor Zakir i Fredrikstad og er elev ved Fredrikstad Internasjonale skole (Fris).

Fredrikstad kom dårlig ut

– Jeg er veldig glad for at jeg fikk komme hit. Her er jeg trygg, her er det demokrati. Jeg kan få utdanning og jobb, smiler han.

Zakir er en av deltagerne på introduksjonsprogrammet, et tiltak som er obligatorisk for alle nyankomne flyktninger. Norskopplæring og samfunnskunnskap er bærebjelker i programmet som også kan omfatte grunnskole og videregående.

Takknemlig: Zakir Mohamed Ahmed (til høyre) forteller om ufrihet, fattigdom og fengselsopphold i hjemlandet Etiopia før han flyktet til Norge. I Fredrikstad går han på Fris med blant andre Yasin Sheikh.

Takknemlig: Zakir Mohamed Ahmed (til høyre) forteller om ufrihet, fattigdom og fengselsopphold i hjemlandet Etiopia før han flyktet til Norge. I Fredrikstad går han på Fris med blant andre Yasin Sheikh. Foto:

Det er kommunene som har ansvaret for gjennomføringen, i Fredrikstad gis opplæringen ved Fris. Staten har i flere år hatt som mål at 55 prosent av deltagerne skal over i jobb og/eller utdanning etter endt program.

Fredrikstad har vært langt unna å nå dette målet. Det fremkommer blant annet i en fersk rapport fra Fafo. Der havner kommunen langt ned på oversikten over hvor stor andel intro-deltagere som fire år etter avsluttet program jobber eller tar utdannelse.

Fafo har slått sammen tallene for dem som startet på programmet i 2007, 2009 og 2011 og kommer da frem til 48 prosent i Fredrikstad. Øverst på listen ligger Ås med 80 prosent, nederst er Kongsvinger med 37 prosent.

– Fredrikstad har imidlertid et vanskelig arbeidsmarked, som kan forklare den lave overgangen til heltidsarbeid, skriver forskerne i rapporten.

Har tatt tak

Også tall fra kommunen selv viser at Fredrikstad har slitt med å få mange nok flyktninger over i jobb og utdanning. I 2012 var andelen 28 prosent, året etter var den helt nede i 18.

Men fra 2014 har tallet vært stigende. Andelen gikk opp til 34 prosent og til 48 i 2015. I fjor var det økt til 55 prosent, og kommunen nådde endelig den statlige målsettingen.

Utfordringen nå er at staten ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har endret målet til 70 prosent i år.

– Fredrikstad kommune deler disse ambisjonene for hvor vi skal fremover. Vi arbeider målrettet og kunnskapsbasert for at flest mulig av de flyktningene vi bosetter, skal komme i jobb eller utdanning, sier Nina Tangnæs Grønvold, kommunalsjef for Seksjon for helse og velferd.

– Vi har gjennomført betydelige forbedringer i flyktningearbeidet de siste årene, samtidig som vi har tatt imot mange flere flyktninger. Fra 2012 til 2016 har vi doblet andelen som får arbeid eller utdanning etter introprogrammet.

Tiltak rettet mot arbeid

Hun opplyser at kommunen registrerer måloppnåelse ved introduksjonsprogrammets slutt, ikke fire år etter som Fafo gjør. Derfor kan tallene avvike.

– Fafo-rapporten omhandler resultater fra 2007, 2009 og 2011. Det innebærer at den ikke sier noe om dagens situasjon når det gjelder konkrete resultater. Slike rapporter er likevel viktig for videre utvikling og arbeid med introduksjonsprogrammet, påpeker Grønvold.

– Jobben med å bosette og inkludere flyktninger tar tid, og hver enkelt flyktning har ulike forutsetninger og ønsker for etablering i et nytt land. Gjennom å ta i bruk nye, og enda mer målrettede og arbeidsrettede tiltak, har jeg tro på at Fredrikstad kommune vil fortsette den positive utviklingen på integreringsområdet som vi har hatt de siste fem årene.

– Hvilke er de største utfordringene for at intro-deltagerne skal få seg jobb?

– Det er stadig færre jobber med lave krav til formell kompetanse, og flyktningene har ofte ikke den kompetansen som etterspørres. Arbeidsinnvandring fra EØS-området har ført til økt konkurranse, og mange flyktninger har helseutfordringer, svarer kommunalsjefen.

Hun trekker frem følgende faktorer som årsaker til at en større andel får jobb eller går over i utdanning:

  • Fulltids- og helårlig intro-program, egne intro-klasser og tverrfaglig samarbeid internt i kommunen og eksternt.
  • Grunnskole og videregående tilbys som del av programmet.
  • Tett individuell oppfølging, tett samarbeid mellom Nav og Fris, eget helsetilbud ved Fris og ny metode for språkinnlæring.
  • Arbeidsrettet undervisning (mot bransjer som helse og industri), samt språk- og arbeidspraksis.

Stor nytte av språkpraksis

Fafo mener i sin rapport at språkpraksis ikke nødvendigvis er avgjørende for at flyktningene senere skal få jobb eller utdanning.

Zakir Mohamed Ahmed er likevel veldig glad for at Fredrikstad kommune satser på dette i intro-programmet. I fire måneder har 19-åringen hatt språkpraksis på St. Croix to dager i uken.

Der er han snekker, vaktmester, kokk og kafémedarbeider. Zakir dekker bord, selger mat og kaffe og maler gjerne en vegg hvis det trengs.

– Jeg får brukt språket, der snakker jeg med nordmenn. Jeg lærer så mye, og jeg får venner. Det er lettere å forstå norsk når jeg både jobber og snakker med kollegene mine. Men én av dem er dansk, da må vi bruke mye kroppsspråk, ler Zakir.

– Jeg liker å jobbe mye, jeg har ikke behov for å sitte hjemme.

Etter jul tar han fatt på grunnskole som en del av intro-programmet, for senere å kunne ta høyere utdanning. Han får ikke da tid til å ha språkpraksis, men fortsetter som tilkallingsvikar.

– Jeg drømmer om å bli journalist. Jeg vil reise rundt og lage dokumentarer. Jeg vil si takk til Norge for at jeg har fått et bedre liv.

Artikkeltags