Gå til sidens hovedinnhold

– Idrett handler om å heie på andre. Det er spenning og følelser

Artikkelen er over 3 år gammel

Med høy latter skal Trine Ruud ta imot aktive elever på byens nye ungdomsskole med idrettsprofil. Hun er leder for Wang Ung.

Hun er kledd i svart fra topp til tå og har et fast, bestemt håndtrykk.

Hadde man ikke på forhånd hørt at hun er skikkelig blid, kunne man fryktet at Trine Ruud er en streng dame. Hun er tross alt både lærer og assisterende rektor på toppidrettsgymnaset Wang – og snart ansvarlig for byens splitter nye ungdomsskole Wang Ung.

Så triller det en latter nesten før vi får presentert oss, og vi konstaterer at ryktet om damas sprudlende vesen stemmer.

Energi fra elevene

– Jeg ler mye og høyt. Jeg liker ikke å være sur og sint, det er energitappende. Og kommer man med godt humør inn i et rom, smitter det som regel over på andre, smiler Trine Ruud.

I klasserommene på Wang Toppidrett henter hun mye energi og humør. Skulle Ruud mot formodning ha en tung morgen, lyses den opp i møte med de 180 engasjerte elevene på skolen.

Til høsten får de selskap av 30 yngre ungdommer. Da etableres Wang Ung; et ungdomsskoletilbud med idrettsprofil.

 

– Jeg var med en gang tydelig på at jeg hadde lyst til å være med på å starte opp ungdomsskolen. Jeg har mange tanker om hvordan vi kan legge et godt grunnlag for dem, hva de skal lære, hvordan, og hva som er viktig at de får med seg videre, sier Ruud.

– Vi skal lære dem å lære og lære dem å trene. Vi skal ha aktiv læring for aktive elever. Her skal de ikke sitte stille en hel dag, fastslår hun.

Fellesskapet

«Gøy», «moro» og «kjempespennende» er ord den assisterende Wang-rektoren byr på med stor entusiasme. Hun spilte håndball i over ti år nettopp fordi det var morsomt, ikke for å bli god.

– Jeg var helt medium, men vi var en gjeng som hadde det veldig, veldig gøy. Vi holdt sammen helt fra første klasse til videregående. At jeg var med venninnene mine på trening, gjorde det enklere å holde på lenge.

Det sosiale nettverket og fellesskapet er noe av det viktigste idretten kan gi, mener Trine Ruud. Tryggheten i at det alltid er noen man kan lene seg på og være sammen med, er avgjørende.

– Idretten bidrar til fellesskap. Det handler om å heie, engasjere seg og bry seg om noe. Det er spenning og følelser. Jeg blir veldig rørt av gode prestasjoner, når noen lykkes med det de har jobbet hardt for.

Menneskeforståelse

Gleden over all idrett har Ruud med seg fra barndomshjemmet i Sarpsborg. Faren samlet familien til sportssendingene på tv slik hun og mannen Bengt-Eigil nå gjør med deres barn.

– Vi benker oss foran skjermen. Det er så gøy å følge med, jeg engasjerer meg i alt, ler Trine Ruud.

Det er imidlertid ikke bare sport som får blodet til å bruse. En umettelig appetitt på ny kunnskap lokket henne bort fra hjembyen, først til Trondheim og deretter til Oslo. Hun ivret etter å komme ut, oppleve, lære, møte nye mennesker, få nye impulser.

På universitet kastet hun seg over psykologi, historie, religionshistorie og engelsk. I dag brenner Ruud mest for psykologi, et fag hun fortsatt underviser i.

– Uansett hva man gjør i livet, trenger man kunnskap om mennesket. Å forstå seg selv og andre har man stor nytte av, sier hun.

– Jeg valgte fag jeg syntes var spennende og tenkte at jeg kunne alltids bli lærer. Det ble jeg jo og har aldri angret en dag. Jeg har alltid vært glad i å være på skolen, jeg har alltid likt å lære nye ting. Og det gjør man i denne jobben. Hverdagen med elevene gjør at ikke en dag er lik en annen.

Søkte til sjøen

For 15 år siden slo Trine og Bengt-Eigil Ruud seg ned i Saltnes. De ville at datteren Hannah, og etter hvert sønnene Simen og Thomas, skulle vokse opp utenfor Oslo-gryta og nærmere besteforeldrene. Dessuten ville de kjenne lukten av saltvann.

– Det var nydelig å bo i Saltnes og så nært sjøen. Jeg er særlig glad i å være ved vannet om høsten. Da er luften så klar og fyller deg med energi. Det er så deilig!

Etter å ha jobbet ved flere ungdomsskoler startet Trine Ruud på Wang Toppidrett i Moss. Hun fikk en kombinert stilling som lærer og assisterende rektor, en jobb hun fortsatt har.

– Jeg er veldig for en sterk offentlig skole, men har aldri tenkt at det er problematisk at Wang er privat. Vi tilbyr bare noe annet enn den offentlige skolen, vi er et supplement. Jeg mener at vi utfyller hverandre, sier hun.

Da Wang Toppidrett åpnet i Fredrikstad, fulgte Ruud med. Etter noen år med kjedelig kjøring mellom Saltnes og byen begynte ekteparet Ruud å tenke på et nytt sted å bo.

Holdninger og prestasjoner

– Og plutselig flyttet vi, ler hun.

– Vi er nok litt impulsive. Det samme skjedde da Hannah ønsket seg hund. Vi skulle ikke ha, men plutselig var det valp i huset. Vi er ganske raske i avtrekkeren og kaster oss rundt når det skjer noe gøy.

Kråkerøy ble familiens nye paradis, med kort vei til sentrum og kaféliv, men også til sjøen og utallige turstier. På stiene løper Trine Ruud i det hun kaller «mosjonistfart».

– Jeg har ett tempo; et sånt rolig tempo. Jeg var en veldig konkurransetype før og ville gjerne løpe først og hoppe høyest. Men det har gått over. Nå trenger jeg ikke å løpe for å løpe fortere. Nå løper jeg for å klargjøre hodet.

Og et klart hode er nødvendig under planleggingen av den nye ungdomsskolen. Skole og trening skal flettes sammen i en hverdag som skal fungere optimalt for elevene.

– Vår oppgave er å legge til rette for at de skal prestere. De skal også bli kjent med seg selv, bygge en identitet og få gode holdninger. Det er kjempespennende å få lov til å bidra til at de skal bli den beste utgaven av seg selv.

Kommentarer til denne saken