Gå til sidens hovedinnhold

FB slutter med «grafsing» i skattelistene

Artikkelen er over 7 år gammel

Tidligere satt journalistene klare til å lage topplister, bunnlister, kjendislister, advokatlister, legelister, fotballspillerlister, politikerlister og lister over de «rikeste» og «fattigste» nabolagene, skriver ansvarlig redaktør René Svendsen i brev fra bladet.

Brev fra Bladet:

Om nøyaktig åtte uker, fredag 17. oktober, slippes skattelistene for inntektsåret 2013. Da blir nettoinntekt, nettoformue og utlignet skatt for alle landets skattytere offentliggjort.

I mange år har dette vært en av de mest hektiske dagene i norske avisredaksjoner. I gamle dager satt journalister og saumfarte tykke skattelistebøker på likningskontor og rådhus landet rundt. Den digitale informasjonsalder ga oss listene i elektroniske databaseformater, med en medfølgende dekrypteringskode som ble aktivisert klokken 03.00 om natten. Da satt journalistene klare til å lage topplister, bunnlister, kjendislister, advokatlister, legelister, fotballspillerlister, politikerlister og lister over de «rikeste» og «fattigste» nabolagene.

Åpenhet om det norske skattesystemet og offentliggjøring av skattelister har tradisjoner helt tilbake til midten av 1800-tallet.

Offentliggjøringen anses som viktig for den offentlige debatten om hvordan skattesystemet fungerer, og blir sett på som en forutsetning for at folk skal ha tillit til at skattesystemet er rettferdig. Her kan man finne ut hvor mye enkeltpersoner og ulike grupper bidrar med til fellesskapet.
Et argument for offentliggjøring har vært at åpenhet rundt skattelistene virker forebyggende i forhold til svart arbeid, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet.

Det er av naturlige årsaker umulig å hverken bekrefte eller avkrefte at skattelistene har disse effektene.

Mange hevder på sin side at offentliggjøring av skattelister krenker personvernet. «Ingen har noe med å grafse i hvor god eller dårlig økonomi jeg har!». Noen har sagt at det er tilnærmet et overgrep mot barn i lavinntektsfamilier å spikre elendigheten deres opp på veggen på denne måten. Atter andre har påstått at skattelistene brukes som peilepinner for vinningskriminelle, i jakten på husstander med høy inntekt og formue. Alle argumentene er forståelige, selv om de på ingen måte er sterke nok til å trumfe behovet for et åpent og gjennomsiktig skattesystem.

Da er innvendingene mot tallenes kvalitet mer relevant. Selv om det opereres med begrep som «nettoinntekt» og «nettoformue», leser trolig svært mange beløpene som «lønn» og «penger på banken». Sannheten er at nettoinntekt aldri er den reelle lønnen, og at nettoformue aldri er det samme som tilgjengelige sparepenger. For eksempel har Advokatforeningen anført at mange advokater fremstår i skattelistene med mye høyere inntekt enn den reelle inntekt. Dette skyldes ikke feil ved ligningen, men teknikaliteter i skattesystemet, hevder foreningen.

Medienes adgang til å publisere skattelister har blitt gradvis begrenset. Fra 2011 ble det slutt på at vi kunne legge ute egne søkemotorer. Skal du finne ut hva naboen eller eksen tjener, må du gjøre det hos Skatteetaten. Der må du logge inn med MinID, og det er 16-årsgrense for å søke.

I år gjør Skatteetaten det enda mindre fristende for privatpersoner å søke i skattelistene. Fra 17. oktober får du nemlig vite navn, alder, postnummer og poststed til alle som har søkt på ditt navn. Det skal bli interessant å se hvor mange som tør å søke i listene etter dette.

Mediene kan fortsatt kjøpe skattelistene og lage interne søk til bruk i redaksjonene.

Så hvor vil jeg med denne innledningen? Jo, etter en del avveining for og mot, er det bestemt at Fredriksstad Blad i år skal gjøre en markant endring i vår redaksjonelle behandling av skattelistene.

For om vi skal være helt ærlige, har våre artikler og lister om inntekten, formuen og skatten til lokalkjendiser, næringslivsfolk og idrettsutøvere neppe hatt noen effekt på folks tillit til skattesystemet. Vi kan heller ikke vise til at skattelistejournalistikken har avslørt skjevheter i hvor rettferdig skattebyrden i lokalsamfunnet er fordelt.

Derfor vil du ikke finne slike lister verken på nett eller i papiravisa vår i midten av oktober. Ei heller vil du finne mer eller mindre kreative eksempler på mer eller mindre underholdende artikler som baserer seg på funn og fenomener i skattelistene.

Det vi derimot fortsatt kommer til å bringe, er listene over de med aller størst nettoinntekt, -formue og skatt. Dette er for å synliggjøre hvem det er som har bidratt mest til fellesskapet over skatteseddelen det siste året, og for å vise sammenhengen mellom høy inntekt/formue og skatt.

Og vi kommer også til å bruke skattelistene som kildegrunnlag i journalistikken. Men vi slutter altså å lage journalistikk som alibi for å publisere personfokuserte skattelister.

God helg!

Twitter: @renesvendsen

Kommentarer til denne saken