Ytringsfrihet og ytringsklima i FBs kommentarspalter: – Det var tungt å lese sak etter sak i avisa, med til tider stygge personlige angrep i kommentarfelt

Miljø- og landbrukssjef Hanna Tangvald fikk merke at mange utpekte henne som selve syndebukken under det sterke engasjementet for å bevare den gamle kafeteriabygningen på Foten.

Miljø- og landbrukssjef Hanna Tangvald fikk merke at mange utpekte henne som selve syndebukken under det sterke engasjementet for å bevare den gamle kafeteriabygningen på Foten. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Hanna Tangvald, fagsjef i Fredrikstad kommune, har følt på hvordan det er å bli hetset i kommentarspaltene. Hun turde ikke å gå på butikken og handle.

DEL

Meninger

Grensene for hva som anses som akseptabel ordlyd i den offentlige debatten forskyves umerkelig i takt med at medias nyhetsdekning og privatpersoners ytringer hardner til over tid. Det som tidligere ble sett på som hets er i dag dagligdags på vlogger, blogger, instagram, snapstories osv. Det er utallige måter å komme til orde på for den som ønsker det.

En spesifikk del av befolkningen har en forkjærlighet for kommentarfeltet i Fredriksstad blad, hvor særlig politikere og kommunalt ansatte får passet påskrevet til tider. Voica Imrik setter fingeren på et viktig punkt når hun roper varsku om ytringsklima, og er bekymret over at ansatte blir skjelt ut og hetset. Endel av kommentarene under artikkelen taler for seg selv.

Undertegnede har selv opplevd ubehagelige og uakseptable episoder i løpet av de siste årene. En sak som overrasket, og senere har preget meg, er raseriet som oppsto da det ble klart at det gamle kafébygget på Foten var i så dårlig forfatning at det ikke lot seg redde. I dag gledes vi over nytt flott kafébygg, og de kritiske røstene ble erstattet av jubelrop etter åpningen tidligere i sommer. Men da det gamle bygget ble besluttet revet, og senere brent ned under en brannøvelse, tok kommentarfeltene og engasjementet bokstavelig talt fyr. Mange vil sikkert huske at Fredriksstad blad kjørte live-sending under selve nedbrenningen. Som kommunens parksjef på det tidspunktet ble jeg av mange utpekt som selve syndebukken. Det var tungt å lese sak etter sak i avisa, med til tider stygge personlige angrep i kommentarfelt, i leserinnlegg og anonymt i På tråden. Barna fikk kommentarer på skolen, da saken tydeligvis hadde vært diskutert hjemme hos klassekamerater og venner. Som innbygger på Gressvik sluttet jeg å handle på den lokale Remabutikken da aksjonsgruppa mot brenning av bygget hadde stand med underskriftkampanje gående der en stund, det kjentes utrygt.

Også i sommer strammet det seg til, i forbindelse med innføring av vannskuterbestemmelser i ny lokal ordensforskrift. Ordlyden i endel av kommentarene på nettsider, lokalaviser og åpne interessegrupper på facebook egner seg ikke på trykk. Flere kontaktet meg gjennom min private facebookprofil, og budskapet var alt annet enn hyggelig: «Jeg spyr!» «Jeg blir kvalm av at sånne som deg». «Bare vent, du aner ikke hva du begir deg ut på hvis du prøver å gjennomføre dette». Disse henvendelsene kan ikke sees på som noe annet enn en rene trusler, samtidig krysses også en grense når motstandere kontakter offentlig ansatte via sosiale medier, og ikke via vanlige kanaler som brev og epost. Vedkommende viser at de ikke evner å skille den rollen man har som ansatt i en offentlig stilling fra privatpersonen. I dette tilfellet førte det til at jeg av sikkerhetshensyn avlyste TV-intervju med NRK om saken, og samtidig ba om at det ikke ble benyttet bilde av meg i videre dekning av saken i NRK og Fredriksstad Blad.

Jeg er glad for at Fredriksstad Blad den siste tiden har belyst utfordringer knyttet til ytringsfrihet og ytringsklima, og jeg leste med særlig interesse lederartikkelen hvor lokalavisa tar sin del av ansvaret for den uakseptable hetsen mot kommunalt ansatte og politikere. Redaktøren ser det som sitt ansvar å legge til rette for en bredest mulig folkelig debatt. Samtidig bør man stille seg spørsmål om hva det er som kjennetegner en bredest mulig debatt. Sett i sammenheng med avisas tidligere artikkel om hvem som er mest aktive i kommentarfeltene synes debatten skuffende smal; den er til tider ensidig, ufin, og blir målbært av en liten del av befolkningen.

Redaktøren i Fredriksstad blad oppfordrer til å rapportere innlegg man finner støtende i avisas kommentarfelt. Jeg har tatt ham på ordet, og rapportert inn et par innlegg som jeg mener inneholder trusler og oppfordring til vold mot politikere og ansatte i Fredrikstad kommune.

Undertegnede vil gjerne kaste ballen tilbake til Fredriksstad Blad, og kommer herved med en oppfordring tilbake; finn en måte å sikre en bredere debatt på, slik at også barn, ungdommer og kvinner blir hørt og er synlige i like stor grad som de sinte mennene fra kommentarfeltene. Vi trenger balanse.

La meg sitere TV 2 etter at Frank Løke ble utestengt fra «Skal vi danse» etter uakseptabel oppførsel; det er ingen menneskerett å komme på TV. Det samme tør jeg påstå om den offentlige debatten; det er ytringsfrihet, men det er ingen menneskerett å komme på trykk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags