Boligprodusentene: Lav boligbygging i Oslo rammer resten av Norge

BEKYMRET: Per Jæger i Boligprodusentenes Forening er bekymret og og oppgitt .over boligpolitikken i Oslo. Det bygges for lite og prispresset kan ramme resten av landet.

BEKYMRET: Per Jæger i Boligprodusentenes Forening er bekymret og og oppgitt .over boligpolitikken i Oslo. Det bygges for lite og prispresset kan ramme resten av landet.

Av

Boligprodusentenes Forening advarer mot at den lave boligbyggingen i Oslo kan få store nasjonale konsekvenser.

DEL

Nettavisen Økonomi har omtalt den rekordlave reguleringen av nye boliger i Oslo. Det vil si politikerne og planmyndighetene har godkjent planene for usedvanlig få boliger og leiligheter som om noen år kan bygges og tilbys boligkjøpere i Oslo. I 2018 ble det bare godkjent 810 nye boliger, langt under målet på flere tusen.

Adm. direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening er svært bekymret for den lave reguleringstakten i hovedstaden, fordi dette også rammer resten av Norge.

- Det var 810 regulerte enheter i fjor, og det var veldig lite. Det blir enda mindre i år. Politikerne må gjøre tiltak og faktisk sette dette høyt på dagsordenen, ellers får vi en langtidsvirkning. Her har man egentlig ikke hatt ønske om å komme frem med gode løsninger, og det må mer politisk innsats for å få dette til, sier Jæger til Nettavisen Økonomi.


Høyre må endre seg

- Men med politikk kan man også endre noe til det positive. Da må de politiske partiene og byrådet jobbe aktivt. Hvis det skulle gå mot bytte av byrådsregjering i Oslo, er det viktig at Høyre endrer standpunktet i det offentlige jordskiftet om at det ikke er en rett og plikt å bo i Oslo, og ikke bare nabokommunene.

Jäger understreker at Oslo kommune må selv gå foran, men at dette er en utfordring like mye til de nåværende opposisjonspartiene.

- Det går ikke bare på at man ikke skal bygge i min bakgård, men ikke bygge noe i det hele tatt, til nød slippe noen nye boliger igjennom. Man må faktisk ønske å få til boligbygging i landet. Med en sterk tilflytning til Oslo, vil resten av landet rammes om ikke Oslo får det til. Da trenger vi nasjonale virkemidler.

Måtte komme

- Frykter du et nytt hopp i boligprisene i Oslo om noen år?
- Når dette hoppet kommer, vet jeg ikke. Vi varslet for noen år siden at det ville komme en kraftig prisvekst i Oslo. Den kom i 2016 og var helt ute av kontroll, sier Jæger, som er alvorlig bekymret.

- Det er helt klart at dette vil komme tilbake. Det betyr at ungdom kommer ikke inn på boligmarkedet, og vi får et todelt marked. Men dette vil også spre seg utover landet, det er dette som er det farlige med at Oslo-markedet ikke fungerer. Vi må ta hovedstadsproblemene på alvor, advarer Jæger.

Historien i Oslos boligmarked viser at det kan ta ti-tolv år fra en boligutvikler kjøper en tomt til boligene faktisk overleveres en kjøper. Godkjenning av reguleringsplanen fra planmyndigheter og bypolitikere er en del av prosessen som kan forsinke en utbygging.


Vil slite

- De få reguleringene man gjør nå, vil Oslo slite med fremover. På lang sikt vil Oslo kommune kunne slite med å dekke viktige funksjoner i samfunnet. Sykepleiere er på jobb 365 dager i året, det er behov for dem 24 timer i døgnet, minner Jæger om.

- De kan ikke bo altfor langt fra der de jobber. Noen andre vil etterspørre denne arbeidskraften, slik at Oslo kan få problemer med rekruttering. Man kan tilby dem lønn eller bygge billige boliger mot arbeidsplikt, men det er offentlige tiltak jeg ikke vil anbefale.

- Hvor mange enheter mener du må reguleres og bygges årlig for å skape balanse i Oslo-markedet?
- Minst 5000 i året, det vil si 1250 hvert kvartal. Det er stor volumer vi snakker om hvis Oslo-politikerne skal mane seg opp, svarer Jæger.

Milliardsløsing

Han er oppgitt over at politikerne bygger det han kaller en «katastrofebane til Follo». Her «renner milliardene ut» i det enorme jernbaneprosjektet, som blant annet får Nordens lengste jernbanetunnel.

- Da spør vi, hvorfor ikke bruke 1 milliard på en ny jernbanestasjon på Åsland, som ligger 13 kilometer sør for Oslo sentrum?.

En stasjon her ville i så fall ha ligget ved det siste store utbyggingsområdet i Oslo, Gjersrud-Stensrud, helt sørøst i Oslo på grensen mot Ski. Men dette er en utbygging som ifølge boligutbyggere som Selvaag ligger minst 15 år frem i tid. Nei, mener Jæger.

Hvem bestemmer?

- Hadde politikerne bygd en jernbanestasjon her først, skal jeg si deg at utbyggerne kommer på banen. Det er nå vi bruker pengene på Follobanen. Mitt store spørsmål er om det er Bane Nor som skal bestemme hvor vi skal bygge boliger i Norge, eller er det bypolitikerne som bestemmer?

- Men er ikke behovet for nye boliger i Oslo lavere fremover, med tanke på en lavere nettoinnvandring og en lavere antatt befolkningsvekst?
- Vel, om så behovet skulle falle til 4000 nye boliger i Oslo, som vil være en dramatisk nedgang, er vi fortsatt ikke i nærheten av det nødvendige antallet. For å få ned prisen på nye boliger, må vi bygge på områder om er uberørte, svarer Jæger.

- Vi bruker noen milliarder på hurtigtog til Halden, men jeg tror ikke det blir mange som jobber i Oslo og bor i Halden. Oslo vil bruke noen milliarder på T-bane til Gjersrud-Stensrud, men det tar veldig lang tid. I stedet burde de bygge en jernbanestasjon, fortsetter han.

Glem forsinkelsene

Jäger mener dette er en god løsning med tanke på miljøutfordringen som både regjeringen og er byrådet opptatt av.

- Man snakker om at en stasjon kan forsinke utbyggingen av Follobanen med et halvt år. Banen er allerede forsinket med ett år, og en stasjon kan gi en stor samfunnsgevinst, hevder han.

Høyre og byrådspartiene krangler for øvrig (se under) om antall nye regulerte boliger i år er 74 eller 151.
- For meg er dette småtall i denne sammenhengen, kommentarer Jæger.

Artikkeltags