Blomstereng på vollene

Blomstereng: Ragnar Dahl studerer planten sveve. En av vekstene ved Svarteporten. ALLE FOTO: TROND THORVALDSEN

Blomstereng: Ragnar Dahl studerer planten sveve. En av vekstene ved Svarteporten. ALLE FOTO: TROND THORVALDSEN

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

«Vollmester» Ragnar Dahl tar dikteren Einar Skjæraasen på ordet. Nå blir det blomsterenger langs vollene.

DEL

Om noen skulle tro at kommunen ikke gidder å klippe gresset på deler av vollene i sommer, er det et feil inntrykk.
– Vi har bestemt at fem-seks felt langs vollene skal få gro til, og utvikle seg til blomstereng, forklarer Dahl.
Og årsaken er slett ikke kommunal latskap.
– Nei, ved å la noen felt få vokse fritt, slik at plantene rekker å gå i frø, vil vi etter hvert oppnå et mangfold i vekster. Det vil faktisk gi Gamlebyen enda et pluss som turistattraksjon, mener Dahl.

Skal få utvikle seg

Gjennom årtier har han stellet med det som vokser og gror i kommunene, og da spesielt i Gamlebyen.
– Lar man være å slå gresset vil jordsmonnet endre seg, både næringsmessig og i surhetsgrad. Dermed vil flere av de artene vi forbinder med blomsterenger utvikle seg.
Men allerede i dag er det en rik flora langs vollene, og også i vollgravene.
– Vi finner jo det folk tradisjonelt forbinder med sommerblomster, som rødkløver, prestekrager, blåklokker og lignende.
– Og vi finner også arter som er mer sjeldne, og også noen som ikke er så sjeldne, men allikevel litt merkelig at vokser her.
– Denne gule her er for eksempel en Sveve. En spesiell blomst som lukker seg midt på dagen.

Skiltes

Feltene som skal få vokse til er ikke tilfeldig valgt ut.
– Nei, vi har hatt en botaniker her, og i feltene finner vi forskjellige planter som blir gitt oppmerksomhet. Små skilt, som forteller om plantene, vil komme opp i hvert felt.
– Dette her er for eksempel Johannesurt. Så hit kan Ulf Lundell ta en tur under Månefestivalen om han skal krydre opp sitt brennevin, ler Dahl.
Ved Svarteporten vokser et stort felt dødnesle, eller soldatnesle, som den også lokalt ble kalt.
– Navnet kommer av at soldatene stoppet her ved porten og slo lens. Det var bra gjødsel for planten, sier Dahl, og viser oss soldatenes ståstilling.
I vollgraven vokser det blant annet rødlistede hornblad, og også flere andre sjeldne vannplanter.
– Og denne her, som ligner på det folk kaller hundekjeks, er en spesiell karve. Den skal vi høste, og Gamlebyen-venn Wiggo Andersen skal få produsert en spesiell Gamlebyen-akevitt, smiler Dahl, og legger til at han gleder seg.

Slås i august

I slutten av august vil man slå blomsterengene. Da er frøet modent, og vil bli igjen på bakken. Da er tiden moden for at Dahl kan inspisere de 530 trærne som finnes på og innenfor vollene.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken