Byggmester slår alarm: – Jeg tror det blir arbeidsledighet hvis boligplanen blir vedtatt

REHABILITERE?: Ordfører Jon-Ivar Nygård, her fra svennebrev-seremonien på Glemmen i forrige uke, mener miljø og sentrum trenger fortetting. Men nedgangen i boligbygging i klassiske enebolig-områder får byggmesterne til å steile.

REHABILITERE?: Ordfører Jon-Ivar Nygård, her fra svennebrev-seremonien på Glemmen i forrige uke, mener miljø og sentrum trenger fortetting. Men nedgangen i boligbygging i klassiske enebolig-områder får byggmesterne til å steile. Foto:

Boligplanens fokus på fortetting passer bra for sentrumsutviklerne og de som trives i leilighet. Formann i Fredrikstad Byggmesterlaug, Arild Andersen, er imidlertid bekymret for dem som drømmer om familievennlig hus med eplehage.

DEL

Bak kommunens boligplan ligger ønsket om å spare areal og få ned biltrafikken. Målet skal oppnås ved å stramme inn på hvor boliger kan bygges: 60 prosent skal bygges i sentrum, mens tettstedene langs elva skal romme 30 prosent. Resterende tiendedel kan oppføres i såkalte «lokalsenter» (Manstad, Torsnes, og lignende).

Husbyggerne

– Vi ligger jo etter med eneboligbyggingen allerede i dag. Fortettingsmålet med 60 prosent boligbygging til byen legger til grunn at alle vil bo i sentrum, sukker Arild Andersen, formann i Fredrikstad Byggmesterlaug. Den mangeårige husbyggeren mener at drømmen om å bo i hus blir mye fjernere for de fleste med den foreslåtte boligplanen.

– I år bygges det 73 boliger i typiske enebolig-områder, mot slutten av planen krymper andelen med mer enn 80 prosent – ser vi en planlagt avvikling av enebolig-bransjen?

– Det er akkurat det det blir! Hvordan skal det gå med byggmesterne på sikt når vi bare blir strøket fra byggingen. Det her er veldig fortvilende. Hva med elektrikerne, murerne, og de andre håndverksgruppene som lever av småhusbebyggelse? Jeg tror det blir arbeidsledighet hvis boligplanen blir vedtatt, tordner Andersen.

Lærlinger og rehabilitering

Byggmesterlauget og Andersen bekymrer seg også for rekrutteringen til bransjen:

– Hva med lærlingene? Det er allerede utfordrende å skaffe lærlinger nok til håndverkerbransjen. Veldig mange av ungdommene vil jo lære å bygge hus – ikke skru opp gipsvegger i en blokk.

– Hva med å legge om til å rehabilitere boliger, som blant annet Nygård foreslår?

Når en politiker kan si sånne ting har han ikke satt seg inn i problemstillingen. Det er på langt nær nok rehabiliteringsprosjekter til å erstatte nybyggingen. I tillegg er sluttsummen for en rehabilitert enebolig mye høyere enn hva et nytt hus koster.

Politikerne

– Fortetting gjør at det blir plass til flere boenheter og mennesker. Hvis vi hele tiden skal bygge ut nye områder, går vi til slutt tom for areal, sier Jon-Ivar Nygård, ordfører i Fredrikstad kommune.

– I tillegg blir det enklere å planlegge bedre kollektivtransport og få ned bilbruken. En bykjerne med flere folk vil også generere vekstmuligheter for næringslivet i sentrum.

– Byggmesterne klager over få tomter til eneboliger og kaller planen konkurransevridende – har de et poeng?

– Når det blir færre eneboliger, må de som lever av å bygge hus tilpasse seg endringene i samfunnet. En mulighet kan være å satse mer på rehabilitering og vedlikehold av eksisterende boliger.

– Prosjektene i sentrum er store og utføres i mindre grad av lokale entreprenører enn eneboliger. Bidrar byggingen allikevel til arbeids- og lærlingeplasser i Fredrikstad?

– Også disse firmaene vil trenge kompetanse og arbeidskraft, svarer Nygård.

Boligprisen

– Planen legger opp til å bygge mye der det er trangt og lite der det er plass – vil det presse opp boligprisene?

– Det er vanskelig å si hvordan boligprisen påvirkes, men det legges opp til bygging av boliger nok til å ta unna økt behov i årene fremover.

– Antageligvis blir nytt dobbeltspor mer prisdrivende, avslutter ordføreren. (Saken fortsetter under bildet)

EN PLAN: Slik ser kommunen for seg fordelingen av boligbyggingen det neste tiåret. "Lokalsenter" er typiske eneboligområder. Der skal antall boliger som bygges årlig gå fra 73 i år, til ti (10) i 2031.

EN PLAN: Slik ser kommunen for seg fordelingen av boligbyggingen det neste tiåret. "Lokalsenter" er typiske eneboligområder. Der skal antall boliger som bygges årlig gå fra 73 i år, til ti (10) i 2031.

Entreprenørene

Backe Østfold bygger og utvikler blant annet store leilighetskompleks, og befinner seg – i motsetning til husbyggerne – på den fordelaktige siden av boligplanen.

– For vår del vil boligplanen være positiv. Det tror jeg den også vil være for byen, sier Stein Glosli, daglig leder i Backe Østfold. Han synes det er synd om husbyggerne får problemer på grunn av arealplanen, men mener det er viktig med fortetting og høyere bygg for at Fredrikstad skal være en moderne by.

Med åpne armer

– Hva skjer med lokale arbeidstagere som eventuelt blir til overs i eneboligsektoren – ansetter dere lokalt, eller fylles brakkeriggene med tilreisende arbeidere fra inn- og utland?

– Dersom det blir mange hender til overs i eneboligsektoren, er det skrikende behov hos oss. De som har jobbet med husbygging er ofte veldig selvgående og vant med komplekse arbeidsoppgaver. Sånne håndverkere får ikke gå ledig lenge.

Tall FB har fått av Hans-Einar Rustøy Hansen ved opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune, viser at tømrerbedriftene i distriktet sysselsetter 71 lærlinger. For de seks mest prominente utbyggerne i sentrum, er tallet null. Dette har sin naturlige forklaring i at eiendomsutviklerne bruker entreprenørselskaper til selve byggingen.

– Hva med lærlingene?

– I byggenæringen får 85 prosent av alle som søker lærlingeplass. Blir det færre plasser et sted, er det alltids behov hos oss eller i andre deler av næringen, Svarer Glosli, før han løper i neste møte.

Samfunnsøkonomen

– Utviklingen med mindre bygging av eneboliger til fordel for leiligheter er ikke et nytt fenomen. At Fredrikstad nå satser i den retningen, tror jeg er veldig riktig, sier Nejra Macic, analytiker og samfunnsøkonom i Prognosesenteret.

– Vi ser at flere og flere ønsker å bo i byene – spesielt de eldre – så det er en naturlig utvikling at leiligheter prioriteres.

Detaljstyre markedet

– Med stor etterspørsel etter sentrumsleiligheter, er det nødvendig å regulere ned eneboliger – kan ikke markedet styre det selv?

– Det er et poeng, for det er viktig å trå varsomt og ikke detaljstyre for mye. I Oslo har markedet for leiligheter i stor grad blitt ødelagt av leilighetsnormen. Macic tviler ikke på at intensjonene var gode fra politisk hold, men lar seg ikke imponert over en norm som blokkerer bygging av leiligheter under 40 kvadratmeter – i en by hvor halvparten av husstandene består av én person.

I likhet med Glosli er heller ikke sjeføkonomen bekymret for lediggang blant håndverkerne.

– Hittil har behovet etter dyktige håndverkere vært såpass stort at det ikke har vært noe problem å få seg nye jobber. I tillegg har de som kommer fra husbygging en etterspurt kompetanse.

Artikkeltags