30 år med egen dyrlegepraksis og 40 år som samler

tatt vare på. Denne rådyrkalven ble tatt av reven på Wenneberg gård på Kråkerøy. Den var kun to dager gammel, nå er den en del av dyrlege Hermod Nilsens store samling av utstoppede fugler og dyr som pryder hjemmet. På veggen i trappeoppgangen er alle hjortedyrene i distriktet representert.alle foto: Trond Thorvaldsen

tatt vare på. Denne rådyrkalven ble tatt av reven på Wenneberg gård på Kråkerøy. Den var kun to dager gammel, nå er den en del av dyrlege Hermod Nilsens store samling av utstoppede fugler og dyr som pryder hjemmet. På veggen i trappeoppgangen er alle hjortedyrene i distriktet representert.alle foto: Trond Thorvaldsen

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

– Jeg var aldri i tvil, jeg skulle bli dyrlege, sier hele byens Hermod Nilsen.

DEL

Fredag 1. juni er det 30 år siden han startet egen praksis. Det skal feires med pølser og kaker hos Fredrikstad Veterinærkontor i Skogstrandveien 31 på Krabberød. Som dyrlege har han praktisert i snart 38 år.
Hermod er kjent for å ha en kvikk kommentar på lager, som denne:
– Det ringte en dame og spurte om hvor ofte hun skule vaske rotta si. Morra og kveld, datt det ut av meg. Hun synes ikke den var morsom for ho la på røret gett, humrer Hermod.

Tidlig krøkes

Allerede som liten guttunge elsket Hermod å følge livet på bondegården på nært hold.
– Vi bodde i Kongsten, så jeg var mye på både Løen og Haugsten Gård. Det var rart ikke jeg ble jaget hjem, for jeg var så nysgjerrig på alt i naturen. Skulle bonden sove middag, stakk jeg bare bort til oldemor Anna så lenge.
Hun bodde på Løen, ble enke da hun var 26 år og hadde seks barn.
– Kuene gikk fritt på løkka og det lukta fjøs, et øyeblikk er Hermod tilbake til de gode 50-åra. Jeg husker da bonden skulle til Selbak for å slakte en kalv. Kalven lå oppi en sekk, mens hodet stakk opp. Jeg er på Selbak hver onsdag den dag i dag, men da er det for å kjøpe brød hos Eriksen altså.

Enger og Nilsen

Hermod forteller at han har sluttet å røke. I avisens arkiv finner vi en notis fra 1980 hvor han fikk spørsmålet om han hadde et nyttårsforsett, og han svarte: – Hvert nyttår lover jeg meg selv å slutte å røke, så det får vel bli forsettet mitt i år også – selv om jeg vet at jeg ikke greier det.
Det tok 32 år, men nå har han greid det.
Etter realskolen ble det gymnaset for Hermod Nilsen. Her ble han klassekamerat med NRKs Jørn Enger. Med felles interesser for naturens verden ble dette et varig kameratskap.
– Våre lærere i biologi Bjørn Ingvoldstad og Tore Lauvstad stimulerte oss til å jobbe med faget. Vi hadde egen nøkkel til skolen, og vi var der ofte etter skoletid. Var det bøker som manglet i biblioteket sørget lærerne for at de kom på plass, minnes Hermod med glede.
I byen Giessen i Tyskland tok dyrlegestudiene til. Etter tre år fikk den unge dyrlegespiren plass på høyskolen i Oslo.
– Kvaliteten i et menneske ligger i artiumskarakterene. Dine er litt svakt, sa en professor til meg.
Etter mange kunders utsagn opp gjennom årene kan undertegnede trygt si at professoren tok grundig feil.

Mange interesser

Det Nilsenske snitt ble et begrep på høyskolen, forteller Hermod.
– Til eksamen skulle jeg ta et keisersnitt på en hund. Jeg var litt nervøs og snittet ble ille dypt, det gikk bra, men neste gang det skulle gjøres sa professoren til kandidatene: Vi tar ikke det Nilsenske snitt nå.
Da Hermod var ferdig utdannet hadde han praksis hos distriktsveterinær Martin Kolberg, før han tok over praksisen til dyrlege Sverre Hovland som skulle slutte.
Sommerfugler, nattsvermere og insekter er også lidenskaper som har fulgt Hermod gjennom alle år.
– Det hendte jeg kjørte bil mens jeg holdt en hov ut av vinduet slik at jeg kunne fange sommerfugler. Varmt vann, såpe og håndkle var obligatorisk hvis det var en problematisk fødsel i fjøset. Så jeg en nattsvermer som jeg ville ha i samlingen min spurte jeg også om en stige. Da lurte bonden, humrer dyrlegen.
På svermerjakt brukte Hermod en høyfjellssol og et hampetau som var dyppet i en blanding av rødvin, sukker og banan. Hampetauet ble hengt opp i et tre og svermerne bet på.

Hjemmekjær

Hermod giftet seg min sin kjære Bente i 1973 og sammen har de barna Stine (36) og Ole (27). Stine har gått i sin fars fotspor og er en del av Fredrikstad Veterinærkontor sammen med Dag Wisur, Monica Fossum og Andres Quist Jensen.
Vi spør kona om han er like rolig som han ser ut til.
Fruen ler og svarer: – Jeg er rolig og han er litt hissig, men når jeg har påtatt meg dette ansvaret så får jeg vel holde ut.
– Jeg kosær mæ her og er ikke så gla i å reise. Du kan si jæ har «gateskrekk» (gate på flyplasser), sier han i det han viser oss videre inn i kjelleren hvor han har tomatplanter, tagetes, kruspersille og engletrompet som han har drevet frem.
Sammen med Hans-Jørgen Olsen hadde Hermod i flere år et innringningsprogram på NRKs radio Østfold.
– Vi spilte Kings og Shadows og prekæ med folk om det problemet deres husdyr hadde. Hans Jørgen menneskeliggjorde dyremedisinen med sitt program, sier Hermod til slutt.




Artikkeltags