20 år med storkommune

Sterk motstand: Marvin Karlsen (t.v.) fra Nei til Storkommune og Frps Øystein Hedstrøm sto i spissen for demonstrasjonen mot storkommunen utenfor Stortinget i 1992. Stortingsflertallet stemte for sammenslåing.                        	                                                                      arkivfoto:FB

Sterk motstand: Marvin Karlsen (t.v.) fra Nei til Storkommune og Frps Øystein Hedstrøm sto i spissen for demonstrasjonen mot storkommunen utenfor Stortinget i 1992. Stortingsflertallet stemte for sammenslåing. arkivfoto:FB

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Anne-Lise Ulriksen mener de svake økonomiske resultatene viser at det var feil å slå sammen kommunene. Jan Paus og Svein Roald Hansen peker på fordelene.

DEL

I går var det nøyaktig 20 år siden Fredrikstad, Onsøy, Kråkerøy, Borge og Fredrikstad ble en kommune etter en opprivende prosess.
Anne-Lise Ulriksen, som sto i bresjen for motstanden gjennom Nei til storkommune, Onsøylista og sist Folkets Stemme, er overhodet ikke imponert over resultatene til storkommunen. Hun tror fortsatt det er mulig å gjenopprette Onsøy som egen kommune.

– Gjeldsspiral og krise

– Sammenslåingen førte til dårligere oversikt. Jeg tror ikke vi hadde fått de kraftige overskridelsene i helse og velferd med mindre kommuner, sier Ulriksen som også trekker frem den galopperende gjelden.
– I daværende Onsøy hadde vi en gjeld på rundt 5000 kr per innbygger. Beløpet er mangedoblet nå, sier Ulriksen som håper på et nytt engasjement for å få mindre kommuner.
– I Gnesta utenfor Stockholm ble en tidligere storkommune oppløst etter rundt 20 år. Det gir håp for oss, mener hun.

Paus: – Klare fordeler

Jan Paus (KrF) var første ordfører i den nye kommunen, og han er ikke i tvil om at det var riktig å få en større kommune.
– I starten var jeg motstander av å opprette storkommunen på grunn av måten prosessen ble gjennomført på. Innbyggerne og kommunestyrene ble overkjørt. Men i dag ser jeg en rekke fordeler. Etter at storkommunen ble etablert har vi hatt en sterk utbygging av velferdstjenestene, påpeker Paus.
Han mener imidlertid det var et feilgrep å nedlegge kommunedelene i 2001. Kommunedelsutvalgene kunne ha styrket det lokale demokratiet.

– Lite å hente på Borg

Svein Roald Hansen (Ap), som etterfulgte Paus som ordfører etter valget i 1995, synes det var riktig å avvikle kommunedelene for å få større effekt av kommunesammenslåingen.
– Opprettelsen av kommunedelene forsinket gevinstene. Men det er grunn til å minne om at hovedhensikten med sammenslåingen var å få bedre arealutnyttelse. Det var særlig Kråkerøy og Rolvsøy som hadde for lite plass å vokse på. På Kråkerøy ble vestvendte tomter på Langøya brukt til industri, et direkte resultat av knapphet på arealer, sier han.
Svein Roald Hansen ser ingen grunn til å slå sammen Sarpsborg og Fredrikstad.
– Vi vurderte å slå sammen Brannvesenet i Sarpsborg og Fredrikstad, men kom frem til at begge byene måtte ha egne brannstasjoner. Det er lite å hente på en storkommune i Nedre Glomma, mener han.
storkommunen
1.1. 1994 ble Fredrikstad, Rolvsøy, Borge, Kråkerøy og Onsøy slått sammen til en kommune.
Vedtaket førte til sterk motstand.

Artikkeltags