Gå til sidens hovedinnhold

20 år med storkommune

Artikkelen er over 7 år gammel

Anne-Lise Ulriksen mener de svake økonomiske resultatene viser at det var feil å slå sammen kommunene. Jan Paus og Svein Roald Hansen peker på fordelene.

I går var det nøyaktig 20 år siden Fredrikstad, Onsøy, Kråkerøy, Borge og Fredrikstad ble en kommune etter en opprivende prosess.
Anne-Lise Ulriksen, som sto i bresjen for motstanden gjennom Nei til storkommune, Onsøylista og sist Folkets Stemme, er overhodet ikke imponert over resultatene til storkommunen. Hun tror fortsatt det er mulig å gjenopprette Onsøy som egen kommune.

– Gjeldsspiral og krise

– Sammenslåingen førte til dårligere oversikt. Jeg tror ikke vi hadde fått de kraftige overskridelsene i helse og velferd med mindre kommuner, sier Ulriksen som også trekker frem den galopperende gjelden.
– I daværende Onsøy hadde vi en gjeld på rundt 5000 kr per innbygger. Beløpet er mangedoblet nå, sier Ulriksen som håper på et nytt engasjement for å få mindre kommuner.
– I Gnesta utenfor Stockholm ble en tidligere storkommune oppløst etter rundt 20 år. Det gir håp for oss, mener hun.

Paus: – Klare fordeler

Jan Paus (KrF) var første ordfører i den nye kommunen, og han er ikke i tvil om at det var riktig å få en større kommune.
– I starten var jeg motstander av å opprette storkommunen på grunn av måten prosessen ble gjennomført på. Innbyggerne og kommunestyrene ble overkjørt. Men i dag ser jeg en rekke fordeler. Etter at storkommunen ble etablert har vi hatt en sterk utbygging av velferdstjenestene, påpeker Paus.
Han mener imidlertid det var et feilgrep å nedlegge kommunedelene i 2001. Kommunedelsutvalgene kunne ha styrket det lokale demokratiet.

– Lite å hente på Borg

Svein Roald Hansen (Ap), som etterfulgte Paus som ordfører etter valget i 1995, synes det var riktig å avvikle kommunedelene for å få større effekt av kommunesammenslåingen.
– Opprettelsen av kommunedelene forsinket gevinstene. Men det er grunn til å minne om at hovedhensikten med sammenslåingen var å få bedre arealutnyttelse. Det var særlig Kråkerøy og Rolvsøy som hadde for lite plass å vokse på. På Kråkerøy ble vestvendte tomter på Langøya brukt til industri, et direkte resultat av knapphet på arealer, sier han.
Svein Roald Hansen ser ingen grunn til å slå sammen Sarpsborg og Fredrikstad.
– Vi vurderte å slå sammen Brannvesenet i Sarpsborg og Fredrikstad, men kom frem til at begge byene måtte ha egne brannstasjoner. Det er lite å hente på en storkommune i Nedre Glomma, mener han.
storkommunen
1.1. 1994 ble Fredrikstad, Rolvsøy, Borge, Kråkerøy og Onsøy slått sammen til en kommune.
Vedtaket førte til sterk motstand.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 08:00.