1992: 103 ærfuglreir 2009: 2 ærfuglreir

Ærfugl ved Alne mellom Tisler og Torbjørnskjær i 2008. Bildet ble tatt av Åge Sten Fredriksen under tellingen samme år.

Foto: Åge Sten Fredriksen

Ærfugl ved Alne mellom Tisler og Torbjørnskjær i 2008. Bildet ble tatt av Åge Sten Fredriksen under tellingen samme år. Foto: Åge Sten Fredriksen

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Per Arne Johansen (56) og Åge Sten Fredriksen (62) har talt ærfugl på Heia i 21 år. I fjor var jobben raskt unnagjort.

DEL

Hver sommer siden 1989 har de to fetterne på oppdrag av Fylkesmannen i Østfold talt sjøfugl på Østfoldkysten. I en hurtiggående skjærgårdsjeep tar de seg mellom fylkets sjøfuglreservater. I tillegg kartlegger de to sjøfuglbestandene to soner: fra Øra til Heia ute i havgapet, samt fra bunnen av Kurefjorden og helt ut til Sletterøyene. Alt foregår i noen hektiske forsommeruker, fra midten av mai, til St. Hans. Utviklingen har vært nedslående.

98 prosent færre på 17 år

– For mange av artene har det vært en ned klar nedgang i bestandene, sier Fredriksen, som er særlig bekymret over situasjonen for ærfuglene.
Et grelt eksempel er Heia, helt ute i havgapet mot svenskegrensen.
– Heia har tradisjonelt vært den fineste sjøfuglholmen, vanskelig tilgjengelig og fri for mink, som ellers er en trussel for hekkende sjøfugl, forteller den erfarne fugletelleren.
I 1992 fant han og makkeren 103 ærfuglreir på sin faste tellerute på holmen. 17 år senere, i fjor sommer, fant de kun tre reir med hekkende ærfugl.
Situasjonen noen nautiske mil lenger nord er den samme.
I sjøfuglreservatet på Møren ved Tisler, fant de to 60 hekkende ærfugl i 1992. Sommeren 2009 var det to igjen.

Sjeldne terneskrik

Andre arter har hatt en tilsvarende utvikling, kan Fredriksen fortelle.
– På 1970-tallet hekket 2.000 par hettemåker på Øra. I dag hekker ikke arten der. Fiskemåker og makrellterne har hatt en drastisk tilbakegang. På Møren hekket over 400 par sildemåke på 60-tallet. I fjor talte vi 60 par, forteller han.
Han mener årsakene til nedgangen i bestandene er sammensatte.
– Sjøfugl er generelt arter som er under press, forklarer Fredriksen, og trekker frem mindre fisk i sjøen, færre egnede hekkeplasser og mer ferdsel i skjærgården, som viktige punkter for å forklare den generelle tilbakegangen.

Skyter over ti tonn hvert år

Ærfuglbestanden påvirkes også av jakt. I Østfold kan Ærfugl skytes i oktober og november hvert år. Statistisk sentralbyrå beregner utbyttet fra ærfugljakten i vårt fylke til 5.350 fugler, med en vekt på drøye to kilo per fugl.
– Før prøvejakten på ærfugl tok til i 1992 var det et informasjonsmøte på Phønix. 400 jegere møtte opp. Jeg var vel den eneste som stilte meg kritisk til jakten, sier Åge Sten Fredriksen, som ikke har mer positiv til jakten etter at det stadig har blitt færre ærfugl å telle.
– Ærfuglhunnene er veldig stedbundne. Hardt jaktpress lokalt kan nærmest utradere bestander, mener Fredriksen og håper å vekke debatt om ærfuglens fremtid i Østfold.

Artikkeltags