Enighet om ny pensjon for 800.000 i stat og kommune

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Etter lange, nattlige forhandlinger er det enighet om en ny offentlig tjenestepensjonsordning, etter det NTB erfarer.

DEL

(Sarpsborg Arbeiderblad) Sent fredag kveld var forhandlingene i innspurten og i løpet av natten og morgentimene kom partene helt i mål. Det er ventet at enigheten blir presentert på en pressekonferanse senere i dag.

– Vi opplever at vi blir imøtekommet, og det er et godt forhandlingsklima, så vi er optimistiske til at det skal være en løsning på fredag, sa Fagforbundets leder Mette Nord til NTB tidligere i uka.

Strandet

Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om offentlig tjenestepensjon strandet i 2009. I mellomtiden har ordningen blitt stadig dårligere for de yngre årskullene på grunn av innføringen av såkalt levealdersjustering.

Etter valget kom det signaler om at samtalene ville bli gjenopptatt, og 7. februar startet forhandlingene om pensjonen til rundt 800.000 ansatte i staten og kommunene.

Arbeidstakerne er representert ved LO, Unio, YS og Akademikerne, mens arbeidsgiversiden er representert ved Arbeids- og sosialdepartementet, KS, Spekter og Oslo kommune.

Avtalen som det nå er enighet om, skal ut på uravstemning hos de ulike sammenslutningene.

AFP

Partene møttes fredag klokken 12 til et siste forhandlingsmøte på arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies (H) kontor. Sent fredag kveld var det fremdeles usikkert om forhandlingene ville føre fram eller ende i nok et havari.

Detaljene i avtalen som nå foreligger er ikke kjent, men etter det NTB erfarer er partene enige om å innføre en AFP-ordning i offentlig sektor som i hovedsak er lik den i privat sektor, men med en såkalt betinget tjenestepensjon i bakhånd. Den vil sikre rett til et livsvarig tillegg i folketrygden for dem som ikke har rett til ordinær AFP, og den var et av arbeidstakerorganisasjonens viktigste krav inn i forhandlingene.

I det offentlig i dag er AFP-ordningen en ren tidligpensjonsordning for dem som må gå av tidlig, og de ansatte kan ikke som i privat sektor både ta ut AFP og jobbe ved siden av fra 62 år.

Blant spørsmålene som har skapt størst besvær i forhandlingene er kravet om et eget tidligpensjonstillegg for dem som ikke makter å jobbe videre etter 62 år samt endrede regler for yrkesgrupper med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere.

Fakta om offentlig tjenestepensjon

* Partene i offentlig sektor har siden 7. februar forhandlet om en ny offentlig tjenestepensjon. Fristen for å komme til enighet utløp fredag 2. mars.

* I forhandlingene har arbeidsgiversiden vært representert ved Arbeids- og sosialdepartementet, KS, Spekter og Oslo kommune, mens arbeidstakerne har vært representert ved LO, Unio, YS og Akademikerne.

* Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon strandet i 2009.

* Et forsøk på forhandlinger våren 2016 gikk i stå etter at departementet avviste kravet om streikerett på pensjon.

* Offentlig tjenestepensjon ble tidligere gjerne omtalt som en «gullpensjon» som garanterte ansatte 66 prosent av den høyeste lønna i karrieren ved 30 års opptjening. Men innføringen av levealdersjusteringen i 2011 har gjort ordningen stadig dårligere for yngre ansatte.

* Innretningen av ny AFP-ordning i offentlig sektor, nye samordningsregler med folketrygden, særaldersgrenser for enkelte yrkesgrupper, utfasing av tidligere ordninger og hva som skal inngå som pensjonsgrunnlag, har vært blant stridstemaene i forhandlingene.

(NTB)

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken