Ny tariff gir «rushtidsavgift» på strømnettet

De blå søylene viser normalt strømforbruk gjennom døgnet. Det er størst om ettermiddagen når nettkapasiteten er presset. Den gule linjen er spot prisen pr kWh. Den gjelder for dagens situasjon, det er også markert hvor en i fremtiden vil kunne få en ekstra kostnad ved de flyvende dollar.  Illustrasjon: Helge Mordt

De blå søylene viser normalt strømforbruk gjennom døgnet. Det er størst om ettermiddagen når nettkapasiteten er presset. Den gule linjen er spot prisen pr kWh. Den gjelder for dagens situasjon, det er også markert hvor en i fremtiden vil kunne få en ekstra kostnad ved de flyvende dollar. Illustrasjon: Helge Mordt

Av

«Det nettselskapene ønsker å endre ved omlegging av nettleien, er å prissette hvor mye av nettest kapasitet som brukes. Det blir en form for rushtidsavgift.»

DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Fremtiden er elektrisk heter det fra Statnett, det grønne skifte skal medføre en utfasing av fossilt brensel til fordel for mer miljøvennlige energiformer som elektrisitet. Norge har vært et foregangsland på å legge over til bruk av strøm i transportsektoren.

Det som har vært underkommunisert er at dette skiftet medfører et press på kapasiteten i strømnettet, spesielt i vintermånedene. For å møte den økte etterspørselen må nettselskapene enten bygge ut kapasiteten i nettet eller utnytte dagens kapasitet i nettet bedre.

En utbygging av kapasiteten i nettet er kostnadskrevende, samtidig som det tar tid, på grunn av søknadsprosessen.

Det nettselskapene står igjen med av tiltak, er en forbedring av nettkapasiteten ved at den enkelte forbruker har minst mulig variasjon i forbruket sitt.

Strømfakta

Effekt angis i kW

Energi angis i kWh

En kilowatt = 1000 W

En varmeovn på 1000 W forbruker en energimengde på 1 kWh, hvis den står på i én time.

For effektavregning vil nettselskapene bruke det høyeste forbruket som er registrert i løpet av én time.

Hvis høyeste timeforbruk er for eksempel 7.5 kWh. Vil høyeste effekttopp settes til 7.5 kW

Eksempelvis er typisk strømforbruk for en enebolig ca. 100 kWh i døgnet en kald vinterdag. 100 kWh/døgn gir et gjennomsnitt på 4.16 kW pr. time. Men i løpet av døgnet kan effekten komme opp i kanskje 10 kW om morgenen og ettermiddagen. Disse effekttoppene følger ofte dagsmønsteret for en familie, og har derfor en tendens til å være sammenfallende, da vi drar på jobb og kommer hjem på samme tid.

Dette er nettselskapenes hodepine, fordi de da må ha et nett som dekker et effektbehov som kanskje inntrer over en periode på 300–400 timer i løpet av et år.

Den vanligste nettleien for en husholding består i dag av to ledd, et fastledd som er uavhengig av forbruk og et kall det transportledd som er gitt av antall kWh du har brukt innenfor avregningsperioden.

Det nettselskapene ønsker å endre ved omlegging av nettleien, er å prissette hvor mye av nettest kapasitet som brukes. Det blir en form for rushtidsavgift.

Tidligere har det vært fokus på energisparende tiltak. Men ved en omlegging av nettleien vil en flytte fokus over på kapasitetssparende tiltak. Med kapasitetssparende tiltak, menes det tiltak som bidrar til å gi en jevnere belastning på nettet.

Den fremtidig strømregning for en husholdning vil få et tredje ledd knyttet til hvor mye som brukes av kapasiteten til nettet.

Utredningen fra RME påpeker at for den vanlige forbruker, vil det bli liten endring i kostnaden gitt dagens situasjon. Men det skal ligge et element for reduksjon av strømregningen ved å bruke mindre av nettets kapasitet.

Det skal her bemerkes at nettselskapene er monopoler og det ligger derfor sterke føringer fra myndighetene i hvilken pris de kan ta for abonnentene tilknyttet nettet.

Gjennom en ny avregningsform, hvor bruk av nettkapasitet er tatt inn, ønsker myndighetene gjennom RME at det skal ligge et økonomisk motiv for den enkelte abonnent i å investere i teknologi som reduserer belastningen på nettet.

Den forskriften som i dag er ute, gir kun rammer for hvordan en tariff som også tar hensyn til bruk av kapasiteten i nettet kan utformes. Det er imidlertid opp til den enkelte netteier å bestemme hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

Her i Fredrikstad har Hvaler og deler av hytteområdet på Kråkerøy vært et prøveprosjekt for en slik tariff med et effektledd. Modellen som er benyttet her er basert på et snitt av tre effekt- topper i løpet av måneden. Problemet med denne modellen er at hytteeiere som har tatt seg en helg på hytta i løpet av vinteren har endt opp med en relativ høy regning hvis de ikke har fyrt med ved.

Det er lagt i høringen at det forventes at den nye tariffordningen skal innføres fra 2022, men med en overgangsperiode på fem år. Bakgrunnen for dette er at kundene skal ha tid til å omstille seg til det nye regimet.

Teknologi for å kunne styre effektforbruket bedre er i ferd å komme på markedet. Eksempelvis er det i dag vanlig at panelovner kan kommunisere via wifi. Hittil har denne teknologien kun vært brukt til å kunne lage en ukeplan for temperaturen. Det neste trinnet i denne løsningen vil være at alle varmeovnene i huset samkjøres slik at de fordeler effekten mellom seg. De tar hensyn til utetemperatur og starter oppvarmingen tidligere når det blir kaldere ute for å begrense det momentane effektforbruket. Dette er bare et eksempel på teknologier som kommer.

Systemer for styring av laderen til elbilen tilbys i dag av flere strømleverandører.

Det er ikke bare Norge som vurderer en endring av nettleien, andre land i EU arbeider med tilsvarende problemstillinger

Hvordan den nye nettleien ender opp er ennå ikke gitt, bortsett fra en ting. Det vil bli dyrt å bruke mange kW.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken