PreventADALL (Preventing Atopic Dermatitis and ALLergies in children) er en stor internasjonal studie som ble startet i 2014 for å undersøke om allergisk sykdom kan forebygges, og om det er faktorer tidlig i livet som kan påvirke risikoen for å utvikle allergiske sykdommer og andre folkesykdommer.

Studien ledes fra en forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus, i tett samarbeid med Sykehuset Østfold og Karolinska universitetssykehus i Stockholm.

Nesten 2.400 mor-barnpar har deltatt, og en kvinne fra Østfold var den første som ble inkludert i studien.

– Kan spare for mye ubehag

Christine Monceyron Jonassen har en bi-stilling som forsker ved Sykehuset Østfold. Nå har en artikkel hun er medforfatter i blitt publisert i det medisinske tidsskriftet «The Lancet».

– Dette er en stor studie, en av de største av sitt slag, der vi har inkludert mødre fra de var gravide og deres barn da de ble født. Formålet var å se på om enkle tiltak tidlig i livet kunne forebygge utvikling av eksem og allergi, forklarer Jonassen til FB.

– Studien viste at tidlig introduksjon av allergener i mat faktisk ga en beskyttelse mot utvikling av allergi mot matvarer, spesielt peanøtter. Det er et enkelt tiltak som kan spare for mye ubehag og helseplager senere i livet.

Skal fortsatt ammes

I Norge er omtrent 1 av 40 barn i skolealder allergiske mot én eller flere matvarer. Allergi mot peanøtter, egg, melk og hvete er noen av de vanligste matallergiene.

PreventADALL-studien konkluderer med at det å la babyen smake på disse matvarene allerede fra den er tre måneder gammel, kan redusere risikoen for at barnet blir allergisk.

– Mor kan for eksempel dyppe en finger i litt peanøttsmør og la baby sutte på den. Det er ikke snakk om et helt måltid med fast føde, og barna skal fortsatt fullammes. Dette er kun ment som smaksprøver, understreker forskeren.

Ifølge den nye studien er det nok at babyen smaker på matvarer som inneholder peanøtt, egg, melk og hvete noen ganger i uken, for eksempel gjennom løs eggerøre og litt grøt som inneholder hvete.

Forskerne anbefalte foreldrene å starte med én matvare per uke, og så fortsette å gi barnet litt av matvaren minst fire ganger i uken.

– Kan ikke forhindre alt

– Vil det si at man i fremtiden kan sørge for at «ingen» blir allergiske, dersom man følger disse rådene?

–Selv om noen barn fikk allergidiagnose i gruppen som hadde fått smake på mat tidlig, var risikoen for å utvikle allergi i denne gruppen mye lavere enn i gruppen som ikke fikk tidlig smaksprøve. Det er ikke nødvendigvis slik at man kan forhindre all matallergi med dette tiltaket, men man kan forhindre en del av de allergiene.

– Vil du si at studien er banebrytende?

– Ja, jeg vil si at den er det. Studien gir et veldig tydelig svar, som kan spare mange helseutgifter og plager senere i livet, fremholder Jonassen.

– Viktige funn

Helsedirektoratets retningslinjer sier at barnet bør få annen mat i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning først fra det er seks måneder gammelt og at «dersom det er behov for mer mat enn morsmelk etter at barnet er fylt fire måneder, bør fast føde introduseres».

Karin C. Lødrup Carlsen er professor ved Institutt for klinisk medisin ved UiO og overlege/barnelege ved Oslo universitetssykehus, og leder PreventADALL-studien.

Les også

Slik blir du ti år yngre: – Den glemte helseindikatoren

Hun mener at Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer bør oppdateres etter resultatene fra forskningen.

– Dette kan potensielt forebygge mye. Vi tenker at dette er veldig viktige funn, som kan ha direkte helsegevinster for mange fremover, sier forsker Jonassen.

Forsker videre

Ifølge Jonassen er tarmsystemet den beste måten å møte matallergener for å utvikle naturlig toleranse for disse matvarene.

– Å eksponeres for slike allergener via luftveiene eller gjennom huden dersom hudbarrieren er redusert, kan lettere føre til utvikling av allergi, sier hun.

Helse Sør-Øst har nylig gitt teamet forskningsmidler, slik at de kan undersøke langtidseffekten av tidlig introduksjon av mat, ved å følge barna som deltok i PreventADALL-studien frem til tidlig skolealder.

– Barna er seks-sju år gamle nå, og nå skal vi ha nye barnekontroller. Ved sjuårsalder kan vi også se mer mot astma og andre typer sykdommer som vanligvis kommer litt senere i livet. Det er mange forskningsgrupper både nasjonalt og internasjonalt som jobber med dette prosjektet. Vi har også veldig mye data som vi kan forske videre på.