Ved skolestart kunne en stolt rektor Øystein Myksvoll Lande ønske 440 elever og 80 ansatte velkommen til Hvaler barne- og ungdomsskole. Den blir nå skole for alle barn på Hvaler og således en skole for hele Hvaler. Det lover godt for en styrket felles identitet for øysamfunnet, for det har slett ikke alltid vært slik.

Jeg hadde min skolegang på Herføl skole. En todelt skole med ca. 20 elever hvor vi gikk på skole annenhver dag. Vår lærer Martha Wold Olsen kom hver dag roende med et par tre elever fra Lauer hvor hun og barna bodde. Vinterstid satt hun ved kateteret med en parafinlampe og hørte oss i hjemmeleksene inntil morgenlyset var sterkt nok til at vi kunne begynne å skrive og regne.

Kontakt med barn fra de andre øyene hadde vi så godt som aldri. Det eneste unntaket var når vi en svært sjelden gang ble fraktet over til Søndre Sandøy og Løkkeberg skole for å se skolefilm. Der hadde de fått smalfilmapparat i forbindelse med at strømmen endelig kom. Barn fra Kirkøy kunne like gjerne bodd i Fredrikstad og barn fra Vesterøy og de andre vestre øyene hadde vi aldri sett.

Denne avsondretheten på grunn av manglende tverrgående offentlig transport, førte også til spesielle politiske skillelinjer. På Hvaler gikk ikke de politiske skillelinjer langs en høyre-venstre akse. Nei, de politiske skillelinjene gikk i Løperen. Og som et tidligere fremtredende formannskapsmedlem sa til meg en gang vi diskuterte hvalerpolitikken; «Og du skal huske det Roar. Løperen den er dyp!»

Den nye skolen gir bud om at de gamle skillelinjene etter hvert blir mer og mer historie og vi ser allerede eksempler på dette. Idrettslagene Vesterøy IL og Øykameratene er allerede slått sammen til Hvaler IL. Det gleder meg som en tidligere stillestående back på guttelaget til Øykameratene. Andre fritids- og kulturaktiviteter vil sikkert også ha glede av at man har den felles skolen som lim i lokalsamfunnet. Lykke til både Hvaler barne- og ungdomsskole og Hvaler-samfunnet!