Ny forskningsrapport: Fire tiltak kan sikre at færre avbryter videregående

Entusiastiske Glemmen-elever fra et tidligere skoleår. Men statistikken forteller at mange sliter. Nesten én av fem som begynte på yrkesfag i Østfold høsten 2016 har avbrutt videregående.

Entusiastiske Glemmen-elever fra et tidligere skoleår. Men statistikken forteller at mange sliter. Nesten én av fem som begynte på yrkesfag i Østfold høsten 2016 har avbrutt videregående. Foto:

Av

Bedre hjelp til elever som sliter med psykiske vansker og angst er ett av fire områder der kronikkforfatterne mener det trengs økt innsats for at flere skal fullføre videregående skole.

DEL

Kronikk

Etter tre år har 48 av 2248 – eller 2,1 prosent – av elevene som begynte på studieforberedende i Østfold i august 2016 avbrutt videregående. Blant yrkesfagelevene er tallene 244 av 1272 – eller 19,2 prosent. Altså var det ni ganger så mange som avbrøt på yrkesfag som på studieforberedende.

Disse tallene kommer frem i en studie hvor NIFU har fulgt 3520 Østfold-elever gjennom tre skoleår i videregående opplæring fra august 2016 til juni 2019. På grunnlag av disse tallene spør vi hvorfor elever, og særlig elever på yrkesfag, avbryter videregående. Vi peker på tre forklaringer: elevenes kunnskapsgrunnlag ved starten av videregående, et strukturelt hinder innebygget i yrkesutdanningen som «kaster» ungdom ut av videregående, samt psykiske vansker, angst og personlige vansker.

Kunnskapsgrunnlaget ved starten av videregående

Analysene viser at det som entydig har størst betydning for hvordan det går i videregående, altså hvem som fullfører, stryker eller slutter, er elevenes kunnskapsgrunnlag når de begynner, målt med gjennomsnittlige karakterer fra tiende klasse. Vi finner at med snittkarakter fra tiende klasse på 3, har både yrkesfag- og studieforberedendeelever i underkant av 40 prosent sjanse for å lykkes etter tre år. Når snittkarakteren øker til 5, øker sannsynligheten for suksess for begge gruppene til rundt 90 prosent.

Av de 231 vi intervjuet, oppga 57 unge – eller 25 prosent – at de hadde sluttet på grunn av psykiske vansker, angst eller personlige vansker.

Dette viser at med samme karakternivå fra grunnskolen har yrkesfag- og studieforberedendeelevene like store sjanser for å lykkes, og det viser den voldsomme betydningen tiendeklassekarakterene har for hvem som fullfører, hvem som stryker og hvem som avbryter videregående opplæring.

Strukturell hindring «kaster» unge ut av videregående

Som nevnt var 244 yrkesfagelever utenfor videregående ved slutten av det tredje året. Av disse avbrøt 123 i overgangen mellom år to og tre, dvs. at halvparten av de som sluttet på yrkesfag forsvant ut når de var ferdige med sine to år på yrkesfag i videregående skole og skulle ut i to års læretid på en arbeidsplass. Dette skjer blant annet som en følge av at yrkesutdanningen er todelt, to år i skole og to år i bedrift. Skolene «eier» den første halvdelen og arbeidslivet den andre.

Vgs-elever fulgt i tre og et halvt år

NIFU med Eifred Markussen som prosjektleder har gjennomført en studie som har fulgt alle som begynte i videregående opplæring i Østfold i 2016 gjennom tre og et halvt år frem til oktober 2019.

Etter at første delrapport kom, skrev Markussen en kronikk fra denne studien i Fredrikstad Blad 16.1.2018: Svak elev inn på videregående betyr svak elev ut.

I dag legges sluttrapporten fra prosjektet frem. Hovedkonklusjonene er å lese i denne kronikken.

Fordi arbeidslivet ikke er forpliktet til å ta inn alle som har fullført den første delen, får ikke alle læreplass. For å ivareta disse, er det etablert en sikkerhetsventil: fylkeskommunen skal gi de som ikke får læreplass et reelt tilbud om et alternativ, i de aller fleste tilfeller å gjøre ferdig yrkesutdanningen i skole. Dette fungerer ikke slik det skal – for mange får ikke et reelt alternativt tilbud – og slik har det vært siden innføringen av Reform 94.

Det betyr at det er etablert et strukturelt hinder midt i yrkesutdanningen som «kaster» mange ut av videregående. Først fordi de ikke får læreplass og dernest fordi de ikke får et reelt tilbud om et alternativ. Det alvorligste er ikke at ikke alle får læreplass, men at fylkeskommunen ikke følger opp og sørger for at de unge får fullført yrkesutdanningen sin. Konsekvensen er at hvert år er det en andel av årskullene som i realiteten mister retten til tre års videregående opplæring, fordi de har blitt «kastet» ut, i Østfold som i landet for øvrig.

Forhold med mindre betydning

Analysene viser også at andre forhold har betydning for om man fullførte, sluttet eller strøk: Skoleengasjement (målt med fravær), kjønn og innvandrerstatus. Betydningen av disse forholdene er imidlertid beskjedne sammenlignet med betydningen av kunnskapsgrunnlaget. Samtidig er det slik at disse forholdene sammen med foreldrenes utdanning, har svært mye å si for tiendeklassekarakterene, og derfor har indirekte betydning for hvem som består, stryker eller slutter.

Vi fant også, når vi sammenlignet elever som var like på de forholdene vi kjente til, at det hadde lite å si hvilken videregående skole og utdanningsprogram elevene hadde gått på. Det må tilføyes at vi ikke har hatt mål på og derfor ikke har kunnet analysere betydningen av det som skjer i klasserom og verksted, i kommunikasjonen mellom lærer og elev/lærling/lærekandidat.

Psykiske vansker, angst og personlige vansker

Vi har intervjuet 231 av de 292 som avbrøt videregående, og spurt hvorfor de sluttet. Svarene peker på to hovedtyper forklaringer: Skoleinterne og skoleeksterne. De skoleinterne forklaringene – som oppgis av halvparten av de 231 vi intervjuet – er forhold som skolene og lærerne kan og bør jobbe med: at elevene er skolelei, er umotivert, har valgt feil, sliter med fagene eller mistrives. Disse skoleinterne forklaringene handler også om skoleengasjement og kunnskapsgrunnlag, og er slik sett sammenfallende med funnene fra de de statistiske analysene vi har presentert over.

Skoleeksterne forklaringer er når de unge sier at de sluttet på grunn av psykiske vansker, angst eller personlige vansker, fysisk sykdom eller de har fått barn, altså forhold som kan sies å ligge utenfor skolen. Av de 231 vi intervjuet, oppga 57 unge – eller 25 prosent – at de hadde sluttet på grunn av psykiske vansker, angst eller personlige vansker. Av erfaring vet vi at personlige vansker ofte er en forklaring man bruker når man ikke ønsker å bruke begrepene psykiske vansker eller angst.

Ettersom dette er selvoppgitte svar og ikke diagnoser, må vi selvsagt være varsom med tolkningen. Men når så mange som hver fjerde som har sluttet, oppgir at det skyldes psykiske vansker, angst eller personlige vansker, er det likevel et så høyt tall at det indikerer at dette gjelder svært mange av de som avbryter videregående. Dette er sammenfallende med funn fra en lignende studie vi gjorde i Akershus i 2011-12.

Hva må gjøres?

Av de tre forklaringene på hvorfor unge slutter i videregående springer det ut fire tiltak som kan bidra til at færre avbryter videregående opplæring:

■ Forsterket innsats i hele grunnskolen og kanskje særlig på ungdomstrinnet for å løfte elever som har store vansker med fagene slik at flere blir klare for å møte videregående opplæring.

■ Forsterket innsats i videregående for å gi elever med at svakt faglig utgangspunkt reell tilpasset opplæring og gode mestringsopplevelser, både gjennom pedagogisk tilrettelegging og organisatoriske tiltak som blant annet riktig bruk av lærekandidatordningen

■ Forsterket innsats som sikrer at ingen yrkesfagelever «kastes» ut av videregående opplæring mellom det andre og tredje året.

■ Forsterket innsats for å sikre at ungdom i videregående som sliter med psykiske vansker, angst og personlige vansker får støtte og hjelp som gjør at de kan fullføre og bestå videregående.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags