– De har sikkert kapasitet til flere angrep, men de kan ikke gjenta dette for mange ganger. Det har de ikke kapasitet til, forteller Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

Tirsdag denne uken gjennomførte Russland det mest massive luftangrep i Ukraina siden krigen startet. Nærmere hundre kryssermissiler ble avfyrt mot samtlige fylker i Ukraina, utenom annekterte Krim.

Ukrainske myndigheter hevder at rundt 70 av disse ble skutt ned. For å komme forbi Ukrainas luftvernsystemer, er russerne nærmest tvunget til å avfyre store mengder missiler for hvert angrep.

Det setter Russland i en knipe, mener eksperten.

Usikkerhet

– Russland klarer ikke produsere missiler i tempoet som de forbruker. Men det er vanskelig å vite hvor mange de har igjen, sier han.

Også Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole og leder i forskningsgruppa deres på Ukraina, er usikker på hvor mange missiler russerne står med.

– Det er et hemmelig antall missiler de sitter med. Vi har lenge snakket om at det begynner å tømmes, og så ser vi bølger med angrep komme, forteller Røseth.

Ukrainas forsvarsminister Oleksij Reznikov skrev på Twitter at Russland kun hadde igjen 609 missiler. Det var før tirsdagens angrep.

Hyller norsk system

I etterkant av angrepene har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hyllet det norske luftvernsystemet Nasam. Ifølge ukrainske og amerikanske myndigheter skal systemet ha skutt ned ti missiler, på ti forsøk.

Ifølge Haga er det første gang luftvernsystemet er brukt skarpt. Systemet er optimalisert til å skyte ned kryssermissiler.

Skjønte at noe var på ferde da hun sjekket telefonen. Timer senere rystet nyheten verden

– Jeg forventet at Nasams skulle fungere bra, men har det fungert så bra som det meldes, er det imponerende, konstaterer Haga.

Også Røseth lar seg imponere av forsvarssystemet.

– Det er oppsiktsvekkende bra, men samtidig noe du forlanger av et helt moderne luftvernsystem, sier Røseth.

– To prioriteringer

Luftvernsystemene er produsert hos Kongsberggruppen, men ble gitt som donasjon av USA til Ukraina. I tillegg har ukrainske soldater fått opplæring om bruk av det avanserte luftvernsystemet i Norge.

USA skal ha gitt to systemer med Nasams, men det er uvisst hvor mye dette faktisk dekker, utover at det kan dekke to separate områder i Ukraina fra missilangrep.

De skal også gi ytterligere seks Nasams til Ukraina. Røseth anslår at et slikt system er nok til å dekke hele Kyiv. Han er trygg på hva Ukraina bør prioritere med missilene.

– De må sikre kritisk infrastruktur og frontlinjen. Det er helt tydelig at russerne går for å ramme infrastrukturen deres før vinteren. I tillegg er russerne overlegne i lufta ved frontlinjen, da må de sikre den fra helikopter og jagerfly for eksempel, konstaterer etterretningseksperten.

Missil-kappløp

Haga mener krigen nå har utviklet seg til et missilkappløp mellom Russland og Ukraina.

– Dette er blitt en kamp om hvem som går tom først. Enten Ukraina med luftvernmissiler, eller Russland med deres missiler. Derfor er det helt sentralt at Ukraina får etterfylt luftvern fra vesten, forklarer Haga.

Russland har nemlig endt opp i en knipe, ifølge eksperten. De får ikke produsert missiler i raskt nok tempo, og sliter med å få kjøpt delene og teknologien de trenger til å bygge nye. Ifølge nyere rapporter er russiske missiler bygget med amerikansk teknologi og deler. Dette har nå stanset.

– Det blir nå en flaskehals for dem, for de skal ikke ha tilgang til dette lenger. Jeg tror det står dårlig til med produksjonen hos russerne, sier Haga.

I stedet har russerne investert i mange iranske angrepsdroner. Dette tror heller ikke Haga er løsningen for russerne.

– Det er nok et symptom på at det ikke går særlig bra. De dronene er ikke i nærheten av det russerne har hatt av luftangrepsvåpen, sier han.