– Norge har aldri hatt så mange enslige mindreårige asylsøkere

DEBATT: Jan Erik Olsen fra Fredrikstad kommune, Knut Henrik Berntsen fra UDI og Michael Petterøe fra Veumalléen asylmottak under paneldebatten.

DEBATT: Jan Erik Olsen fra Fredrikstad kommune, Knut Henrik Berntsen fra UDI og Michael Petterøe fra Veumalléen asylmottak under paneldebatten.

Artikkelen er over 4 år gammel

Integrering og kvaliteten på asylmottakene var noe av det som sto på plakaten under folkemøtet på Litteraturhuset mandag.

DEL

Flyktningedebatt på LitteraturhusetForholdene på mottakssenterne og integreringstiltak var de to sentrale under paneldebatten på Litteraturhuset. Men kvelden ble startet av professor Knut Kjelstadli. Han snakket om innvandringshistorie, samt også mulig fremtidig innvandring. Han nevnte også mulig fremtidig innvandring, og at man innen 2050 kan oppleve folkevandring som følge av klimautfordringer. Da fra steder nærmere ekvator.

Etter dette fulgte syriske Amer Ayoub opp med sin historie om sin ferd til Norge. Etter innledningen var det paneldebatt hvor de to nevnte satt i panelet sammen med Jon Erik Olsen, Stabsleder Helse og Velferd i Fredrikstad kommune, Michael Petterøe hos Veumalléen asylmottak, Linn Mari Fossbekk i Norsk Folkehjelp,  Marit Lund Larsen fra IMDI (Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet), Jean Claude Luabeya fra Østfold Innvandrerråd og Knut Henrik Berntsen, seksjonssjef for UDI

Kvalitetssikring av mottak god nok?

Store deler av debatten måtte Berntsen fra UDi svare for de forskjellige asylmottakene, kvaliteten der, om flyktningene får nødvendige klær og at mottakene kvalitetssikres i stor nok grad. Refugees Welcome to Østfold, ved Eva-Lotta Sandberg var den som tok opp dette temaet, det var også de som hadde invitert til møtet. 

- Vi har grundige sjekker på mottakene, både uanmeldte og meldte, men det viktigste er den løpende kontakten. Så skal det også sies at asylmottak ikke er noen institusjoner, men at de får penger, klær og er forventet å skulle klare seg selv. Så er det selvsagt en oppgave for oss å plukke opp de som faller utenfor, forklarte Berntsen.

Norge har aldri hatt så mange enslige mindreårige asylsøkere. Disse blir tatt inn på egne mottak, og Berntsen understreket at de har langt flere tilsyn på disse mottakene.

- Hvis folk vil hjelpe, så har vi et stort behov for fosterforeldre til barn 10-12-årsalderen som kommer til landet som enslige mindreårige, la Lund Larsen fra IMDI til.

- Ikke nok midler til integrering

ENGASJERTE: Jean Claude Luabeya og Linn Mari Fossbekk under debatten. (Foto: Erik Hagen)

ENGASJERTE: Jean Claude Luabeya og Linn Mari Fossbekk under debatten. (Foto: Erik Hagen)

Jean Claude Luabeya fra Østfold Innvandrerråd snakket engasjert om integrering.

- Vi opplever store problemer med integreringsarbeid, og vi får for lite midler til integreringsarbeid. Politikerne ser vi kun når det er valg, ellers er de ikke interessert i det vi gjør. Innvandrere har ikke den frivillighetskulturen som er i Norge, det er vanskelig å få innvandrere til å delta på dugnader og betale medlemsavgifter. Arbeid er viktig for inkludering, men integrering handler også om kultur og idrett, det man gjør på fritiden, forklarte Luabeye.

- Her har vi flere gode prosjekter på gang, og Fredrikstad kommune har blant annet ansatt sin første integreringskoordinator, fortalte Jan Erik Olsen fra kommunen, som også la frem tall på at kommunen har blitt bedre på integrering.

Aktiviteter i fritiden er noe Norsk Folkehjelp driver med, og Linn Mari Fossbekk anbefalte alle i salen om å bli med hos dem, og delta i det de holder på med av integreringstiltak.

- Så er det også klart best at det frivillige arbeidet er frivillig. For å være på mottak må man blant annet ha politiattest. Så det beste er klart at folk blir med i lokale organisasjoner de føler det naturlig å bli med i, la Berntsen fra UDI til.

Siste ord i debatten fikk Ayoub fra Syria.

- For en best mulig integrering er det viktig at vi innvandrer må lære oss og forstå nordmenns verdier for å kunne starte våre liv her, mens dere må vise forståelse for at vi kommer fra en annen kultur. Det er en prosess som går begge veier for at det skal gå bra, avsluttet Ayoub.