Seansen, som også er første episode av podcastsatsningen Levd liv, var spekket med «rett fra levra»-fornuft, fra en mann som har skrapt seg selv opp fra gulvet mer enn én gang.

«Prøv- og feil»

Det var ikke mange røverhistorier fra NOKAS-ranet. I stedet fortalte Havnå (62) om hvordan det var å sitte årevis i fengsel og - ikke minst, hvordan han skapte strategiene og tankesettet som skulle til for å holde ut.

Den ikke-akademisk og ujålete livsvisdommen Havnå bød på, har han tilegnet seg etter en hardcore-variant av «prøv- og feil»-metoden. To år inn i en dom 16 år, begge tilbragt på isolat, var eks-kickbokseren så langt nede, at den eneste veien var opp.

Jeg grein mer på to år enn hele livet ellers til sammen

Erling Havnå, om de første årene i fengsel

Positivitet

Etter to år med grining og gremmelse over sine egne valg, og situasjon, var det på tide å endre innstilling. Det gjorde Havnå ved å se positivt på absolutt alt. Til slutt ble det så bra å sitte inne, at det var de på utsiden det var synd på - ikke han.

Bildeserie

Levd liv: Erling Havnå i samtale med Atle Sommerfeldt om Forbrytelse og straff på Litteraturhuset

Mer enn en sjelden gang i blant, tar han seg i å lengte tilbake til fengsel. Ikke til åpne Bastøy, men tilbake til isolatet. «Tenk å få lov til å sitte helt alene på et lite rom med tankene sine. Dét er fett det!». Så sterk var idéen om at cella var verdens beste sted å være.

Selv kaller han det å ha «mastergrad i å sitte inne«.

Samme om jeg sitter inne. Ungene mine er friske - fy faen så heldig jeg er.

Erling Havnå, til seg selv, på cella

Sen debut

Med innlevelse, snert og humor, fortalte Havnå om oppveksten, broren (Magne Havnå, verdensmester i boksing), sviket mot barna som mistet sin far i mange år, hvordan han lever nå. Og om NOKAS-ranet.

Uten en kriminell fortid, styrte han seg selv i en slik retning at han snublet inn på ranslaget til David Toska. Beveggrunnen for valget var ønsket om å «gjøre noe», «få en artig historie å fortelle på gamlehjemmet» og bevise for seg selv at han var bedre enn den alkoholiserte mannen han hadde sett i speilet siden kona gikk fra ham.

Jeg tenkte «6 år bort fra ungene. Det kan jeg risikere. Ikke mer». At jeg ble med var egentlig en stor egotripp.

Erling Havnå, om avveiningen forut for ranet

Kjedelig liv

Biskopen tjente som scenens statist. Mellom spørsmålene var han taus og lot Havnå stå for praten. Det gjorde ham til en god podcast-vert som ikke gikk i fella om å skinne om kapp med gjesten.

Gjennom kvelden tviholdt Havnå på at han har levd et ganske kjedelig liv, men intervjuet tyder på det motsatte.