(Nordre Aker Budstikke) For ganske ut av det blå - som Hermansen selv sier - ble han klar for selveste Sampdoria i slutten av september for snart to år siden. Han var tiltenkt en plass på klubbens U19-lag, som var et landets beste på den tiden.

Hermansen fikk bare én kamp for Sampdoria - i cupen mot selveste Juventus. Men han var ikke på banen i lagets 30 (!) seriekamper, og i enkelte av kampene var han ikke engang med i troppen og på benken.

Utenlandseventyret til tross - Hermansen trivdes ikke med situasjonen i Italia.

– Det var et veldig kjipt år, da jeg var oppe i det. Det var så hard konkurranse, så jeg klarte ikke å få meg noe særlig med venner. I tillegg var det strenge koronaregler, så jeg var bare inne på rommet hele tiden. Det var ekstremt tung, sier han til Nordre Aker Budstikke og fortsetter:

– Nå ser jeg på det som en god erfaring. Jeg fikk prøvd ut å bo alene og være helt alene. Det er ikke helt for meg. Det må skje litt rundt meg. Det er da jeg har det fint med meg selv.

Karrierens høydepunkt

Samtidig trekker han frem kampen mot Juventus som karrierens høydepunkt på fotballbanen så langt.

– Vi møtte jo Juventus, liksom. Selveste Juventus. Og jeg klarte meg bra, så det var veldig gøy.

Til slutt ga han "litt faen", som han sier selv.

– Mot slutten av oppholdet så jeg på det som ferie. Jeg holdt meg i form og prioriterte fotballen hele tiden, men jeg mistet troen på det etter hvert. Det ble til slutt jævlig kjipt.

Han forteller også at det var så strenge koronarestriksjoner at han ikke fikk hilse på de to norske på A-laget i klubben i Kristoffer Askildsen og Morten Thorsby før helt på slutten.

– Det var ganske tøft å ikke få møte de norske gutta engang. Jeg hadde gledet meg til å treffe de, men så tok det så langt tid.

Hermansen forteller at det egentlig var ganske tilfeldig at det ble Sampdoria til slutt. Det var Serie B-klubben Virtus Entella som ville ha han på prøvespill på tampen av 2019, etter å ha sett unggutten med landslaget. Der var han og trente med U19-laget til klubben, i tillegg til å spille en internkamp mot A-laget.

– Oppholdet i Virtus gikk veldig bra. Så var det noen agenter som plukka meg opp der. Det endte opp med Sampdoria. Jeg ble veldig overrasket da det plutselig ble en Serie A-klubb. Det hadde jeg aldri trodd.

Debuterte for barndomslaget

Noah Bech Hermansen er født 10. mars 2002 og startet fotballkarrieren i Trosvik, der han også vokste opp sammen med brødrene Leo og Imre. Leo er født i 2003 og fikk debuten sin i Eliteserien mot Strømsgodset i fjor, men skal nå prioritere studier. Imre er født i 2006 og har to G15-landskamper for Norge, samt 16 for FFK 2 i 3. divisjon.

– Jeg tror Imre har hatt godt av å være minstemann, for han fikk være med oss eldre og spille. Pappa var trener på laget til meg og Leo, så Imre ble med oss i blant. Det tror jeg han har fått igjen for nå.

I 2016 ble Noa klar for FFK. Årsaken til den relativt sene overgangen til FFK var at klubben rett og slett ikke hadde noe alternativ på yngre nivåer.

Han debuterte for FFK, som han ofte så på stadion da han var yngre, da han kom inn åtte minutter før slutt i 5-1-seieren over Sola i juni 2019, som 17-åring. Det er også de eneste minuttene han fikk for klubben han vokste opp med.

– Jeg følte at jeg ble satset på frem til jeg kom meg opp på A-laget. Så skulle de jo rykke opp og kjappe seg opp. Det klarte de jo ikke. De ville jo ikke satse på unggutter da jeg var i klubben. Det gjør de jo i år. Skulle ønske de gjorde det da jeg var der, sier han.

Til satsningsklubben

Etter at han kom hjem til Norge etter marerittåret i Italia, var han og trente med 2. divisjonsklubben Kjelsås. Han var med i en drøy uke og følte det gikk bra, men hørte ingenting fra klubben. Og da Lyn-sportssjef Tor Ole Skullerud tok kontakt like etter for en prat, var han solgt. Kort tid etter skrev han under for den tidligere storklubben.

– Jeg så for meg at det kunne bli noen veldig kule år med Lyn, og at det å kunne rykke opp et par nivåer hadde vært kjempekult. Jeg kunne sikkert ha mast på Kjelsås og spilt 2. divisjon, men det fristet mer å være med i Lyn og være med på opptur med den gjengen.

Han debuterte mot Fjøra borte 18. september i fjor og fikk 62 minutter. Han startet serieåpningen denne sesongen mot Oppsal og spilte 84 minutter før han startet både andre og tredje seriekamp mot Nordstrand og Skeid 2. Siden den gang har han vært inn og ut av laget, og i enkelte kamper har han ikke engang vært i troppen. Sist han startet var i cupen mot Stabæk 19. mai.

– Tiden i Lyn har vært helt grei. Jeg håper jeg får hjulpet laget med det jeg kan, selv om jeg ikke alltid får spille. Å spille mot Stabæk var helt rått. Masse folk på tribunen og jeg synes jeg klarte meg bra.

I tillegg har det blitt seks kamper for Lyn 2. Og som han sier selv:

– Det er ikke derfor jeg er i Lyn. Det suger å skulle reise til Haugerud og møte Rilindja i 4. divisjon, liksom.

14 landskamper og røff start

Mens Hermansen spilte i Trosvik og Fredrikstad var han innom aldersbestemte landslag. Han har totalt 14 kamper med flagget på brystet - to for G15-landslaget, seks for G16 og seks for G17. Han husker godt da han fikk beskjeden om at han var med i troppen mot Irland i april 2017.

– Jeg ble veldig stolt. 15 år og alt du vil her i verden er å spille fotball. Det var en ganske syk følelse å få den beskjeden.

Til tross for at det var stort for Noah å spille for Norge, startet det ikke akkurat på best mulig vis. 1-4, 0-4, 0-6 og 0-4 var resultatene i de fire første landskampene han spilte. Først i den femte ble det seier, da hele 7-2 over Estland.

– Jeg brydde meg ikke så mye om resultatene. Det var mer kult å se hvor gode de andre lagene var.

Spilt mot belgisk stjerne

Spilleren han husker best å ha møtt heter Jeremy Doku, som spilte for Belgia sitt G17-landslag i mars 2019. Doku er nå i Rennes og har ti A-landskamper for Belgia. Han startet to kamper under fotball-EM i 2021 og var i en egen klasse da Norge møtte Belgia, erindrer Hermansen.

– Det er det sjukeste jeg har sett. Han er den kvikkeste fyren jeg noen gang har sett ta i en ball. Vi spilte fem back, men han dro av tre-fire mann hver gang han fikk ball. Enten ble han felt eller så kom han seg forbi. Også spilte han for Belgia sitt A-lag i EM to år senere. Det var ganske sykt.

Skal bli lærer

Nå studerer han til å bli lærer på OsloMet og stortrives med det. Han tar en bachelorgrad til å bli idrettslærer.

– Jeg har vært veldig heldig og møtt på veldig mange fine folk. Jeg henger en god del med tre-fire sørlendinger som jeg går i klasse med. Jeg har det veldig fint på skolen og stortrives. Jeg gleder meg til hver eneste dag på skolen og gjør veldig mye spennende. Og jeg har aldri gledet meg til skole før!

Samtidig er han klar på at han skal hjem til Fredrikstad når han er ferdig med å studere.

– Jeg er glad i familien, og det er kompisene jeg har møtt på studiet også. Det er helt naturlig for meg å reise tilbake til Fredrikstad etter studieslutt.

Og målet og drømmen en dag?

– Det må være å spille for Fredrikstad igjen.