Vi i World Veterans Federation har i de siste årene måttet uttrykke vår forferdelse og fordømmelse over terrorhandlinger av rasistisk og antisemittisk karakter i forskjellige deler av verden, i New Zealand, i USA, i Frankrike, i Sverige, i Tyskland, i Norge og i andre dødbringende aksjoner. «Det forventes økt radikalisering til høyreekstremisme det kommende året,» sier det norske Politiets sikkerhetstjeneste i sin årlige trusselvurdering for 2021. Også i Tyskland sier myndighetene at høyreekstremisme er største sikkerhetstrussel i landet.

Oslo og Utøya

Blant disse handlingene med rasistisk og nyfascistisk terrordrap er det en som skiller seg ut, nemlig den som fant sted i Norge for ti år siden, 22. juli 2011. Høyre-terroristen Anders Behring Breivik myrdet 77 mennesker. Åtte ble drept i en bombing i Oslo sentrum ved regjeringskvartalet. Etterpå, iført uniformen til en politibetjent, fikk han tilgang til en sommerleir av norsk sosialistarbeiderungdom på øya Utøya og skjøt vilkårlige og myrdet 69 deltagere, de aller fleste ungdommer. Fra denne terroren ble ytterligere flere fysisk skadd og de mentale skadene bland de involverte, de etterlatte, pårørende, hjelpemannskaper og resten av Norges befolkning har bitt seg fast som et virus som vil bli der i generasjoner.

«Manifestet»

Som begrunnelse for massedrapet uttalte denne terroristen at han hadde ønsket å forsvare Norge mot islam og en «kulturell marxisme». Hans mål var også å eliminere datidens sosialdemokratiske regjering som han holdt ansvarlig for innvandringspolitikken de førte. Som et «rettferdiggjørelsespapir» før forbrytelsen fant sted, distribuerte han et skriv på 1500 sider med tittelen «2083: A European Declaration of Independence.»

I dette «manifestet» blir det klart at selv om gjerningsmannen forberedte seg på disse morderiske handlingene alene, så var han ideologisk og politisk knyttet til rasistiske og nyfascistiske bevegelser, spesielt til terroriststrukturer i USA som for eksempel organisasjonen «Stopp islamisering av Amerika». Videre har han ved flere anledninger sympatisert med lignende terrororganisasjoner og deres aksjoner. Selv ble han i august 2012 dømt til den høyest mulige straffen i Norge.

«Terrorvirus»

Det som er spesielt skremmende med denne terroraksjonen, er at rasistiske terrorister i andre land i årene som fulgte tok den norske morderen som sin «modell» og sprer «terrorviruset» videre inn i ulike miljøer. På femårsdagen for angrepene, 22. juli 2016, i München, drepte en 18-åring ni mennesker etter en lengre periode med forberedelse. I sine senere uttalelser erklærte han at han tilba Breivik. Bomberen ved de to moskeene i Christchurch, New Zealand, henviste også til Breivik i sin legitimering av forbrytelsen. I 2019 ble Norge igjen påminnet om at terroren lurer langs hjørnet da en moské i Oslo ble angrepet av en terrorist med inspirasjon fra Breivik.

Les også

Hva kan vi gjøre i Fredrikstad for å hindre at noe lignende skjer igjen?

Disse eksemplene beviser: Høyre-terrorisme, slik den har manifestert seg i ulike drapshandlinger de siste tiårene, er ikke handlinger fra «forvirrede ensomme gjerningsmenn.» Slike drap og forbrytelser er reflekser til et ideologisk og organisatorisk nettverk av ekstreme høyreorienterte strukturer, noe som fører til at individer gjentatte ganger føler seg forpliktet til å håndheve «folks vilje» for å stoppe trusselen om en «islamisering» med drap.

World Veterans Federation, med over 60 millioner veteraner fra krig og konflikter, oppfordrer i anledning denne tiårsdagen for handlingen i Norge, at myndighetene må forfølge nettverk av høyreorientert terror mer intensivt. Det skal være en sak i alle land å bekjempe den sosiale innflytelsen av rasistisk og nyfascistisk terror og ikke minst deres ideologiske inspiratorer som kreerer «terrorvirus».

Les også

Livsviktig å granske ekstremisme og svikten før 22. juli