Gå til sidens hovedinnhold

Nei! Ikke drit i miljøet!

Grønt Punkt Norge svarer på leserbrev fra Fredrikstad-lærer Anine Trømborg.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det viktigste med kildesortering som du kan lære elevene og 10-åringen din, er at det handler om å bruke ressursene våre flere ganger. Vi er opptatt av at fremtidige generasjoner skal lære seg å bruke og bruke igjen. For plasten vår er ikke til engangsbruk.

Andreas Wahl konkluderer ikke med at kildesortering er «forbannet bortkastet» i Folkeopplysningen. Men om du tror at ved å kildesortere, så rettferdiggjør det andre dårlige miljøvalg, så har du rett i at det kan føles bortkastet.

Kildesortering redder ikke verden alene, men det er en enkel måte du kan bidra for at ressursene våre ikke skal brukes opp for fort.

Hva skal du si til nysgjerrige elever som stiller gode kritiske spørsmål?

Les også

Nå må dere nesten bestemme dere. Skal vi drite i hele miljøgreiene, eller ikke?

1. Skal vi drite i hele miljøgreiene?

Nei, vi skal ikke det! For oss handler det om å forstå nytten av avfallet vårt. Som vi får hjelp av Leo Ajkic til å påpeke i de nye holdningskampanjene våre. «Selv om noe ikke kan gjenvinnes, så kan ikke jeg gi 100 prosent f... i alt det andre»

2. Hvorfor er det så lite som blir resirkulert?

Hovedgrunnen er at det bare er ⅓ av plastemballasjen som blir kildesortert. Det som kastes rett i restavfallet hjemme får vi ikke muligheten til å materialgjenvinne. For at vi skal gjenvinne mer må mer havne på riktig sted.

3. Hvorfor er det ikke ulovlig å sende den til Tyskland for å brenne den?

Det meste av plasten som er kastet riktig, sendes til Tyskland og 65,7 % blir sortert ut til materialgjenvinning. Men hvorfor er ikke tallet 100? Noe emballasje lar seg ikke gjenvinne. I tillegg er det ikke alle som er flinke til å tømme plastemballasjen sin, og det blir ikke ny plast av ketchup. Enkelte legger også helt andre ting enn plast i innsamlingen, og alt dette må sorteres vekk før plasten kan sendes videre til gjenvinning. Tallet vil derfor aldri bli 100 prosent, men det burde uten tvil bli høyere - det har du rett i!

4. Er det så vanskelig å lage emballasje som ikke må brennes?

Ja, av og til. Det er dumt at ikke all emballasje kan gjenvinnes. Men hvorfor er det sånn? Noen få produsenter bryr seg ikke. Men de største vareprodusentene i Norge er svært opptatt av dette, samtidig er emballasjedesign komplisert. Emballasjen sin viktigste oppgave er å beskytte varen. Det er langt mer miljøbelastende hvis en matvare må kastes fordi emballasjen er dårlig, enn at emballasjen ikke lar seg gjenvinne. Potetgull er et populært eksempel. Det er et vanskelig produkt å emballere. Ingen vil ha mykt og harskt potetgull som går ut på dato etter kort tid. For å unngå dette må det være barrierer - lystette og fuktsikre - som beskytter. Det er enklest å oppnå med emballasje som består av plast og aluminium, men som er vanskelig å gjenvinne. Nå har potetgullprodusentene tatt ansvar. Kims har klart å lage en pose som bare består av plast og Sørlandschips utvikler en pose de på sikt håper kan bestå av mest mulig papir.

5. Hvor er de kloke voksne som sørger for at plasten kan bli gjenvunnet i Norge?

De finnes heldigvis. I Stavanger lager det moderne ettersorteringsanlegget IVAR allerede ny råvare av innsamlet plast. Selskapet Fortum har planlagt et anlegg i Østfold, og nå har selskapet Quantafuel spennende planer i Kristiansund. Det gleder vi oss til. Vi ønsker selvfølgelig å gjenvinne mest mulig i Norge, noe vi allerede gjør med plastemballasje fra næringslivet. Samtidig er det viktig for oss at det systemet som Atle Antonsen påpeker at vi har - det fungerer. Det har absolutt forbedringspotensial, noe hele avfallsbransjen jobber med å gjøre noe med. Du kan likevel være trygg på at når du resirkulerer plastemballasjen din, blir den forsvarlig håndtert - i dag i Tyskland. Så hvis du tømmer Idun-flaska for ketchup, kan den få nytt liv som lekestativ.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.