Gå til sidens hovedinnhold

Nei, det er ikke fritt skolevalg som skaper forskjeller

«Det er i det hele tatt underlig når partier snakker om viktigheten av kompetanse, samtidig som de gjør sitt beste for at elevene som har de beste forutsetninger for å sikre denne kompetanse heller mister interessen.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har vært flere innlegg mot fritt skolevalg, og til fordel for et nærskoleprinsipp, og som særlig SV og Ap ønsker (senest Tonje Brenna og Siv Henriette Jacobsen). Det høres fint ut om alle kunne gå på den nærmeste videregående skolen.

Samtidig snakker de samme partiene i sin næringspolitikk om behovet for å bygge kompetanse til næringslivet. Spørsmålet om opptak til videregående skole blir litt mer komplisert når disse to målsettingene møtes. Og enda vanskeligere når målet om undervisning tilpasset den enkelte elev, og som er lovfestet, skal tas hensyn til.

Det er gjort forsøk med undervisning delt etter elevenes kompetansenivå. Resultatet var bedre læring og økt mestringsopplevelse for alle tre nivåer. De svake elevene lærte mer og fikk økt mestringsfølelse ved å være i gruppen tilpasset deres nivå. Tilsvarende med de ordinære og de flinkere elevene, som opplevde mer utfordringer og læring. Elevene som fikk økt kompetanse hadde mulighet til å jobbe seg opp i neste nivå. Det burde ha vært en vinn-vinn-situasjon for alle.

En nærskoleprinsipp tar ikke hensyn til at det er stor ulikhet i elevenes kompetansenivå. Elevene settes sammen etter hvilken skole som er nærmest der de bor.

Et karakterbasert opptak bidrar til at elevene kommer i klasser der nivået er bedre tilpasset deres nivå, og i tråd med prinsippet om opplæring tilpasset den enkelte elev. For flinke elever som har kjedet seg gjennom en ungdomsskole uten utfordringer, er det motiverende å komme i klasser med kunnskapsmessig likere elever og nye utfordringer.

Nærskoleprinsippet betyr det motsatte. Tre nye år med frustrasjon og lite læring, både for de svake og for de sterkere elevene. Det blir kanskje mer likhet ved å holde de sterke elevene nede, men det er vanskelig å se at dette vil hjelpe de svake elevene. Og det sikrer ikke den kompetansen som skal sikre fremtidig næringsliv og velferd.

Jeg vil her også nevne Jøsendalutvalget som i 2016 understreket behovet for også å sikre de sterke elvene en tilpasset opplæring (10-15 prosent av elevene). Når disse ikke får utfordringer og kjeder seg, kan de miste interessen helt og faller fra. Og dette er blant annet de realfagsfokuserte elevene de fleste partier sier vi trenger for å sikre fremtidig høyt kompetansenivå i arbeidsliv og forskning. Noen vil kalle dem nerder.

Det er i det hele tatt underlig når partier snakker om viktigheten av kompetanse, samtidig som de gjør sitt beste for at elevene som har de beste forutsetninger for å sikre denne kompetanse heller mister interessen.

Og de forskjeller Brenna og andre vil motvirke, startet lenge før opptak til videregående skole. Fordi barne- og ungdomsskolene ikke får de ressurser de trenger for å gi alle elevene muligheter til å realisere de ressurser og evner de har.

Skal vi utjevne ulikheter må det satses mye tidligere og mer på skolene helt fra første skoledag. I dag går rundt 20 prosent av elevene ut av ungdomsskolen med kritisk lave lese- og skrivekunnskaper. Dette er ikke nytt, og det var slik også under den rødgrønne regjeringen. Lærerne gjør en stor innsats med stadig knappere ressurser fra kommunene. Men skolene når ganske enkelt ikke opp når kommunene fordeler midlene, og politikere skal prioriterer hjertesakene sine. Og hjertesakene er ofte mer innrettet mot middelklassen enn mot de svakeste.

Når det gjelder reisevei for videregående elever, er dette elever som er 16 år gamle og som klarer å ta bussen til skolen alene. Hvor store avstander er det opp til fylkeskommunen å avgjøre. Det regner jeg med at også Tonje Brenna vet?

Les også

– La fylkene selv bestemme inntaksordningen

Kommentarer til denne saken