– Norge og Sverige vil ikke bygge moderne jernbaner

Huang Xin (med slips) har ledet samtalene kineserne har hatt med blant annet Alf S. Johansen (t.h.). På bildet ser vi også Xins assistent Zhang Bin og tolken Julie.

Huang Xin (med slips) har ledet samtalene kineserne har hatt med blant annet Alf S. Johansen (t.h.). På bildet ser vi også Xins assistent Zhang Bin og tolken Julie. Foto:

Av

Kina er interessert i å bygge høyhastighetsbane mellom Oslo og Stockholm.

DEL

(Siste) (Dagsavisen)– Vi vil gjerne samarbeide med Norge og Sverige om dette prosjektet, både med arbeidskraft, vår kompetanse og ved å bidra til finansieringen av det, sier Huang Xin til Dagsavisen.

Han er visepresident i China Association for Promoting International Economic & Technical Cooperation, som igjen er del av China Overseas Investment Union.

De seneste dagene har Xin ledet en kinesisk delegasjon som har vært i Norge for å orientere om Kinas strategi for internasjonale investeringer i infrastruktur.

Samtidig har den kinesiske delegasjonen blitt informert om norske høyhastighetsutredninger, og diskutert muligheten for en høyhastighetsbane mellom Oslo og Stockholm med kinesisk hjelp.

– Veldig positive

På den andre siden av bordet har blant andre Alf S. Johansen sittet.

– Et av våre mål er penger til finansering av denne høyhastighetsbanen. Det er snakk om en investering på om lag 170 milliarder kroner. Et annet mål er tilgang til kompetanse og kapasitet. Kina er jo ledende i utbyggingen av høyhastighetsbaner, og byggingen av Oslo-Stockholm-banen vil kreve mer enn 50.000 årsverk i løpet av anleggsperioden. Tilbakemeldingene fra kineserne har vært veldig positive, sier Johansen.

Han er prosjektkoordinator for EU-prosjektet TENTacle, som jobber med transportstrategier og regionutvikling i Nord-Europa. Johansen er i tillegg sekretariatsleder i Grensekomiteen Värmland-Østfold, som lenge har arbeidet for å realisere en høyhastighetsbane mellom Oslo og Stockholm.

– Vi ønsker et nytt dobbeltspor hvor det går an å kjøre tog i høye hastigheter, i hvert fall i 300 kilometer i timen, slik at vi kan få en reisetid ned mot 2,5 timer, uttalte Johansen til Dagsavisen om dette i november 2016.

På det tidspunktet hadde Grensekomiteen jobbet i fem år med høyhastighetsplanene sine, uten å ha klart å vekke den store entusiasmen blant norske og svenske toppolitikere. Denne mangelen på interesse råder fortsatt, ifølge Johansen.

– Norge og Sverige vil ikke bygge moderne jernbaner, sier han med henvisning til de nasjonale transportplanene.

Der skrives det lite både om bygging og finansiering av høyhastighetsbaner.

– I stedet ønsker de i overskuelig framtid å forholde seg til infrastrukturen som ble etablert på slutten av 1800-tallet, kun med mindre oppjusteringer, konstaterer Johansen.

– Derfor ser vi nå i stedet på muligheten for å få den kinesiske staten til å bli med på finanseringen av høyhastighetsbanen mellom Oslo og Stockholm.

One Belt One Road

Kinas første høyhastighetsbane ble åpnet for drøyt ti år siden. Nå har landet verdens lengste høyhastighetsnett. Det har ført til en helt annen hverdag for mange kinesere.

– For 20 år siden tok det meg 36 timer å komme fra min hjemby til Beijing. Nå tar det fem timer, forteller Huang Xin.

– Høyhastighetsutbyggingen har vært bra for samfunnet og for befolkningen. Nå vil vi dele denne teknologien med Norge.

– Hvorfor det?

– Det er både i Norge, Sverige og Kinas interesse at det bygges en lønnsom, sikker, miljøvennlig og rask høyhastighetsbane mellom Oslo og Stockholm. Dette vil bidra til et bedre samarbeid i Norden og til en raskere utvikling av regionen, svarer Xin.

En slik høyhastighetsbane vil være i tråd med Kinas planer om en ny silkevei. Målet med prosjektet «One Belt One Road» er å binde sammen 60 land i Asia og Europa ved hjelp av både nye motorveier og høyhastighetsbaner.

Et bredt samarbeid mellom Kina og 16 europeiske land i Øst- og Sentral-Europa, blant annet Polen, er en del av dette. Kina er allerede i gang med å oppgradere jernbanen mellom Budapest og Beograd, noe som vil redusere reisetiden mellom de to byene med mange timer.

«One Belt One Road» skal bidra til å sikre videre vekst for Kina, både ved tilgang til varer og nye markeder. London er en av byene som allerede er blitt del av «One Belt One Road». I april i fjor kom det første godstoget fra Kina dit, etter en tur på 12.000 kilometer.

– Fullt utbygd kjører man tog direkte fra Bergen til Moskva og Beijing, sier Johansen om sine forhåpninger til den nye silkeveien.

– Når blir det klart om Kina kommer til å være med på finansieringen og byggingen av en høyhastighetsbane mellom Oslo og Stockholm?

– Det er som å spørre et kjærestepar når de skal gifte seg. Det er nødvendig med et samarbeid for å finne ut av det, svarer Xin med et smil. (ANB)

Artikkeltags