Næringsfondet – et avgjørende grep i det gode samarbeidet mellom kommune og næringsliv

Kjell Arne Græsdal og Jon-Ivar Nygård smilte begge bredt da de lanserte nyheten om gratis parkering i parkeringshusene i august 2015.

Kjell Arne Græsdal og Jon-Ivar Nygård smilte begge bredt da de lanserte nyheten om gratis parkering i parkeringshusene i august 2015. Foto:

Av

Kjell Arne Græsdal skriver at Næringsfondet er et unikt grep i partnerskapet som startet med at bedriftsledere kuttet klagene på eiendomsskatt mot at kommunen satset aktivt på næringsutvikling, blant annet næringsfond, ny parkeringspolitikk og gratis byferge.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Foreløpig er det for tidlig å felle noe dom over hvor vellykket fondet og utdeling av midlene har vært», skriver redaktør Jon Jacobsen i en kommentar i Fredriksstad Blad 25.2. Fondet skal evalueres i 2020, legger han til.

Evaluering er viktig slik at læring og forbedringer kan gjøres, og det er tre tema som må evalueres.

1) Fondet skal være et instrument for å lykkes i kommunens samfunnsutviklerrolle sammen med næringslivet.

2) Innretning, eller formål og regler som er satt for fondet.

3) Forvaltningen av fondet.

Næringsfondet har vært en av de avgjørende faktorene for at Fredrikstad har blitt kjent i Norge for gode samarbeidsrelasjoner.

I forbindelse med at næringslivet i Fredrikstad slo sammen fem næringsorganisasjoner til Fredrikstad Næringsforening i 2012-2013, valgte næringsforeningen å gå i partnerskap med Fredrikstad kommune, under forutsetning av at kommunen viser en aktiv næringspolitikk. Vi skulle jobbe sammen om arbeidsplassutvikling, byutvikling, samferdsel og Fredrikstads omdømme som sted å drive næring.

Vi sa høyt og tydelig at Fredrikstad er en lavinntektskommune som får overføringer fra rikere kommuner. Vi må derfor ta tak i kommunens inntektsside, som er skatter og avgifter fra bedriftene, samt innbyggere som er i jobb. Politikere og administrasjon kan ikke bare fordele den skatten som kommer. Det må jobbes med inntektssiden også!

Næringsforeningen lovte samtidig at vi skal la diskusjonen om eiendomsskatt ligge, dersom kommunen viser vilje til å satse på næringsutvikling. Mange bedriftsledere var uenige i valget, men som lavinntektskommune, er eiendomsskatten et kjærkomment virkemiddel for å gi innbyggere bedre tjenester enn de ellers ville fått.

Vi vet at den viktigste faktoren for å lykkes er hvilket personell som er med på laget, men kan en kommunal saksbehandler si; dessverre du er ikke rett person?

Den politiske posisjonen kom oss i møte med næringsfond, ny parkeringspolitikk, gratis byferge, en sterkere satsing på renere og penere by, et spleiselag med næringslivet på etablering og drift av sentrumsleder, midler til omdømmeprogrammet Vekst i Fredrikstad mv. Næringsforeningen fikk med 12 bedrifter som har bidratt med 100.000 pr. år for å finansiere sentrumsleder og omdømmeprogrammet. I tillegg har 30 bedrifter bidratt med 30.000-50.000 pr. år som partnere for at næringslivet gjennom Fredrikstad Næringsforening skal være en partner til Fredrikstad kommune.


Kommunen har rullert næringsplanen, og den ligger nå ute på høring. Næringsforeningen mener at vi skal fortsette samarbeidet. Men som sist vil vi kreve at kommunen er opptatt av inntektssiden sin, bedriftene og arbeidsplassutviklingen.

Men hvorfor er næringsfondet unikt? Som det står i innledningen til det nye næringsplanutkastet:

«Næringsplanen er en strategiplan, som sier noe om hvordan vi skal nå målene på kortere og lengre sikt. Gjennom kommunens årlige handlingsplan og budsjett prioriteres midler til tiltak. Der strategiplanen angir retning, angir budsjettet og handlingsplanen således fremdrift.»

Problemet med næringsutviklingsarbeid, og markeds- og informasjonsarbeid er at de må inneholde mange parallelle tiltak, men har likevel usikker effekt. Når slike tiltak settes opp mot prekære behov innen skole, barnevern, mv. vil informasjonsarbeid, som viser alle fornøyde brukere kommunen faktisk har, bli nedprioritert. Det samme skjer med forslag til aktiviteter som gir økte inntekter i fremtiden. De få gangene slike tiltak slipper gjennom, er summene så små at tiltaket ikke gir noen effekt.

Næringsfondet griper ikke inn i driften eller i investeringene. Det griper inn i de lovfestede kravene kommunen har til å drive med overskudd og bygge opp reserver. I Fredrikstad har politikerne ved å sette navn på fondene angitt hvilke prioriteringer de vil gjøre, i det vilkårene for å bruke av overskuddet er til stede.

Fordi midlene allerede finnes og man ikke er bundet av budsjettet, kan kommunen gi raskt svar til ulike initiativ som innebærer arbeidsplassutvikling.

Å forvalte fondet er en krevende oppgave. Hvordan vil nye bransjer og teknologier utvikle seg? Hvilke andre aktører holder på med noe lignende i distriktet, i USA, i Kina?

Vi vet at det er få gründerbedrifter som overlever de første fem årene. Vi vet at den viktigste faktoren for å lykkes er hvilket personell som er med på laget, men kan en kommunal saksbehandler si; dessverre du er ikke rett person? Resultatforventningen til bevilgninger til Startups må derfor ligge lavt. Alternativet er å begrense de prosjekter med høyest risiko. Risikovurdering vil være en viktig del av forvaltningen av fondet.

Ja, næringsfondet skaper noen utfordringer, men som et instrument i arbeidet med utvikling, er det et godt og viktig grep.

Folkemøte om næringsliv og journalistikk

  • Næringslivsleder, journalister og redaktører sitter i panelet under onsdagens møte om nærligsliv og journalistikk på Litteraturhuset.
  • Bør mediene bruke mer ressurser på å gå mer i dybden og lage flere saker på arbeidsplassutvikling, økonomi, attraktivitet og hva som må til for å skape mer aktivitet, handel og vekst? er et av spørsmålene som stilles i invitasjonen.
  • Publikum er velkommen til å stille spørsmål og komme med sine synspunkter.
  • Arrangør: Norsk Journalistlag Østfold og Østfold Redaktørforening
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken