Næring eller natur på Øra? En grunnleggende mangel på vidsyn og historikk som oser av inkompetanse

– Her ser vi en liten rød ring som viser denne siste rest av landbasert våtmarksområde av Øra mot industriarealene, skriver Båtvik. Kampen står om hvorvidt området skal forbli landbruks-, natur- og friluftsområde eller gjøres om til næringsområde og gi Batteriretur mulighet til å utvide virksomheten.

– Her ser vi en liten rød ring som viser denne siste rest av landbasert våtmarksområde av Øra mot industriarealene, skriver Båtvik. Kampen står om hvorvidt området skal forbli landbruks-, natur- og friluftsområde eller gjøres om til næringsområde og gi Batteriretur mulighet til å utvide virksomheten. Foto:

Av

Jan Ingar Båtvik tar opp kampen for «den siste flekken av strand» nordvest i Gansrødbukta, og mener det oser av inkompetanse når blant andre Tor Prøitz og Gretha Thuen (begge Høyre) argumenterer for å regulere om til næringsformål.

DEL

Leserbrev

Det ble for vanskelig å sitte stille i båten med slike avisinnlegg FB har presentert i det siste. Temaet har vært utbygging eller vern av den siste flekken med strand nordvest i Gansrødbukta med industriarealene som nærmeste nabo.

Hva er det presumptivt fornuftige mennesker skriver om dette? Tor Prøitz skrev en kronikk i FB 11. mars, med tittel: «Næring eller natur på Øra. Snevre innsigelser ser helt bort fra verdiskapning og arbeidsplasser». Forfatteren var tidligere en profilert høyrepolitiker både i Fredrikstad kommune og i Østfold fylkeskommune ved siden av å være styreleder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og styremedlem i Frevar. Med dette bakteppet blir det lettere å forstå hans kroniske argumenter (i dobbelt forstand), men trigger i stor grad behovet for realitetsbaserte motargumenter. Så er det dessverre ikke plass til mye i en slik kronikk, slik at utdypninger og presisjoner må utebli, noe jeg selvfølgelig beklager.

Er det noen som tror at det etter dette blir slutt på å foreslå flere utbygginger til fortrengsel av ytterligere natur i restene etter reservatet på Øra?

Samme dato tar FB også med noen av argumentene fra protesten mot disse planene under tittelen: «Også Fylkesmannen protesterer mot å bruke dette til industritomt».

Videre har FB, den 13. mars, en oppfølger hvor Gretha Thuen, også fra partiet Høyre, støtter Prøitzs argumenter og har i tillegg presentert noen ekstra. Overskriften har en oppfordring: «- Bør trekke protesten».

Historisk tilbakeblikk

Landets største elv, Glomma, renner endelig ut i havet ved Fredrikstad. Gjennom sin ferd på over 600 km fra fjell til hav fungerer Glomma som en eneste stor motorvei for transport av slam og andre partikler. Ved møtet med havet bremses strømmene, og partiklene sedimenteres på bunnen. Slik dannes det som går under betegnelsen estuarier, gruntvannsområder ved sjøen med et betydelig innslag av brakkvann. Ved Fredrikstad har det tatt form av det store våtmarksområdet Øra. Beliggenheten er slik at trekkende fugler ut og inn av landet vårt finner her et betydelig og viktig matreservoar vår og høst. I tillegg fins et unikt planteliv knyttet til disse grunne områdene i brakt vann, sjeldent i seg selv.

En vernet rest

Tidligere utgjorde våtmarker og gruntvannsområder en mye større del av estuariet ved Øra. I løpet av 1900-tallet ble de innerste delene av området ved Øratangen gradvis fylt igjen og omgjort fra strandenger og mudderflater til industriområde, med tilhørende havneanlegg og søppelfylling. Internasjonalt fikk Øra oppmerksomhet som et svært viktig våtmarksområde i Ramsar-konvensjonen fra 1975 som en av 15 slike viktige områder i Norge. Øra fikk sin vernestatus i 1979, etter mye kamp.

Daværende miljøvernminister, Gro Harlem Brundtland, sto på for verneinteressene, men stor skade var da allerede påført naturmiljøet. En del av disse skadene ble forsøkt rettet opp igjen, blant annet med en molo og kanal for å bedre ferskvannstilsiget inn i Gansrødbukta. Hundretalls sangsvaner fantes her på 1960-tallet den gang bukta var full av hjertetjønnaks, vinterfôr for svaner. Men utbyggingen av Øratangen og industriområdet har vedvart helt frem til i dag, og tiltakene fungerer ikke tilstrekkelig for brakkvannsarten hjertetjønnaks, og som i dag i praksis er borte.

Snakker vi fugl på Øra, hekket hettemåker, mot slutten av 1960-tallet, med opp mot 4000 par, men er nå forsvunnet helt som hekkefugl. Fiskemåke, makrellterne, storspove og vipe er i praksis også forsvunnet. Innenfor reservatet fantes tidligere 60 spillende brushaner, men som dessverre forsvant som hekkefugl en gang på 1970-tallet. Borte er også tyvjo, steinvender, myrsnipe, skjeand og sørlig gulerle. Flertallet av disse er rødlistet, et viktig kriterium for hvilke arter som bør få vår oppmerksomhet og vern. At nye arter er kommet til, og som ikke er rødlistet, er en annen historie.

Den siste rest

På tross av store tap av naturverdier, fins fortsatt en rest igjen. Denne resten blir særlig tydelig om vi ser på kartet som illustrerer Prøitzs kronikk. Her ser vi en liten rød ring som viser denne siste rest av landbasert våtmarksområde av Øra mot industriarealene. Det er denne lille flekken det nå står om. Er det virkelig for mye å forvente at denne ørlille rest av en strandflekk av det opprinnelige blir vernet? Se på kartet og kom med et svar!

Thuen hevder at «dette området ikke har like gode naturkvaliteter som våtmarksområdet på Øra generelt». Videre, ifølge Thuen: «Det er et mindre område gjengrodd av siv, omgitt av anleggsveier..».

Som biolog og leder av Østfold Botaniske Forening i mer enn 25 år, samt på oppdrag levert flere rapporter om biologiske forhold på Øra for fylkesmann og kommune, har jeg en viss innsikt i hva som finnes der. I dag er denne flekken den eneste sikre lokaliteten for dvergsivaks i Østfold, riktignok ikke sett de to siste årene på grunn av ødeleggelser av bekken og anleggsveien nær ved, men er trolig der fortsatt om enn i redusert bestand. Videre fins vasskrans i store mengder i bekken. Bestanden er imidlertid sterkt redusert da store deler av bekken er fylt igjen på tross av sterke anbefalinger mot nettopp dette. Flekkvis fins fjærehøymol som én av to sikre forekomster i Østfold. Alle disse er rødlistet, og flere spennende arter kunne nevnes. Men «siv» finnes ikke her. Derimot en gjenvekst av pollsivaks og takrør, begge tilhørende andre plantefamilier enn sivfamilien.

Ivareta en natur man ikke kjenner?

Prøitz skriver at Fredrikstad kommune «skal både ta vare på og utvikle natur og arbeidsplasser. Dette har kommunen klart på en fin måte på Øra» <?>. Videre at: «Arbeidsplasser og verdiskaping som vi er helt avhengig av, er også sårbare på lik linje med sårbar natur». Og: «Således har dette samarbeidet [vurderingene mellom verne- og utbyggingsinteresser] skapt og utviklet Øra til å bli et industriområde med grense til et naturområde som også er unikt. Dette må tas vare på.» Thuen følger opp: «Det er viktig at både naturen og miljøet lykkes, ..».

Det er ingenting i disse artiklene som tyder på at de faktisk mener det de skriver. Igjen, se på kartet i avisa fra 11. mars. Hvilken retning har utviklingen gått det siste hundreåret, industri eller natur? Og deres forgjengere har med stor tydelighet vist samme inkompetanse overfor hvilke krav artene trenger for å oppfylle livsbetingelser deres, men de var trolig glad i naturen de også. De kjente den bare ikke og stemte derfor slik vi kan se resultatet på Øra i dag. Og er det noen som tror at det etter dette blir slutt på å foreslå flere utbygginger til fortrengsel av ytterligere natur i restene etter reservatet på Øra?

Det hevdes at den største trusselen mot naturreservatet i dag er forurensning, søppel med mye plast, fremmede arter, mudring og forstyrrende båttrafikk. Tror naturfaginkompetente politikere og kortsiktige profittjegere må regnes inn som en betydelig, men underkommunisert trusselfaktor.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags