Gå til sidens hovedinnhold

Når rettsvesenet må beskytte boligeiere mot kyniske utbyggere

«Det slår meg at Fredrikstad er utsatt for den samme utbyggerstyrte erobringen av Glommas vestre løp, der blokkbebyggelsen i stigende grad danner en tett barriere mot elven og byens indre liv.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sommer falt det en dom i Stavanger tingrett, og den var krystallklar. Saken handlet om et ektepar med en enebolig som ble utsatt for en blokkbebyggelse tett inntil eiendommen. Utbygger var Veidekke som ikke var interessert i noen minnelig løsning med ekteparet. Etter mange år med klager på flere nivåer uten å få medhold, gikk ekteparet til sak. Nå foreligger dommen og den gir ekteparet medhold på alle viktige punkter. Retten påpeker at Veidekke hadde alternativer, men var mer opptatt av å tjene mest mulig penger.

Dommen konkluderer med at Veidekke må betale ekteparet to millioner kroner i erstatning og drøyt 400.000 kroner i saksomkostninger. Dommen ble omsider anket av Veidekke. Uansett utfall ved neste rettsinstans er sakens spesielle karakter svært interessant. At en villaeier kan gå til sak mot utbygger på grunn av tapte boligkvaliteter, og vinner saken i første rettsinstans, bør gi urovekkende perspektiver for hensynsløse og griske utbyggere.

Verken kommuneplan eller lovverk gir beskyttelse mot den slags økonomiske overgrep, men det kan det nå bli en endring på.

I mange av landets kommuner bygges det høyblokker som utsetter småhusbebyggelsen for ulike typer av overgrep. Utbyggerne presser på og de kommuneansvarlige gir etter av ulike grunner som ofte er i strid med lovverk og kommuneplaner. Høyblokker med mange leiligheter gir flere innbyggere og større skatteinntekter. Da betyr det null og niks at naboene med sine villaer mister utsikten og boligen synker radikalt i markedsverdi. I en slik situasjon påstår utbygger at utsikt ikke er en menneskerett.

Nå er det ikke noe galt i at utbyggerne tjener godt med penger, men det må ikke gå på bekostning av at nabovillaene påføres store tap i boligens eiendomsverdi, At villaeierne mister utsikten, er selvsagt et viktig aspekt ved verdireduksjonen, men primært handler det om at det er høyblokkbebyggelsen i seg selv som forårsaker naboeiendommenes verditap. Utbygger har ikke bare fratatt nabovillaene utsikten, men også ødelagt et enhetlig og tradisjonsrikt bomiljø.

Enhver skjønner jo at utbyggeren maksimerer sin fortjeneste ved å ha overtatt naboenes utsikt og fordelt den på alle sine blokkleiligheter, mens nabovillaene ender opp med betydelige verditap. Årsakssammenhengen er entydig: Villaeierne blir utsatt for en økonomisk rasering, fordi utbyggere har fratatt dem en verdifull kvalitet ved eiendommene. Denne raseringen av den private eiendomsretten, som resulter i økonomisk tap og reduksjon av viktige boligkvaliteter, blir sjelden hensyntatt i den kommunale saksbehandlingen og politiske vurderingen.

Les også

Enorm boligbygging i Fredrikstad – men er det behov for alt det nye?

Verken kommuneplan eller lovverk gir beskyttelse mot den slags økonomiske overgrep, men det kan det nå bli en endring på. Dommen i Stavanger tingrett forteller oss at rettsvesenet kan være en vei å gå for å oppnå rettferdighet. Landet rundt finnes det mange boligeiere som har møtt både kyniske utbyggere og kommunal unnfallenhet. Tiden er nå moden for at villaeierne slår seg sammen og går til sak mot arrogante utbyggere.

Nå er det naturligvis ikke bare villaeiere som havner i en skyggeverden uten vakker utsikt. I mange av Norges byer langs kysten reiser utbyggerne betongkasser tett inntil sjøen og privatiserer store områder av fellesarealer. Jeg er mest kjent med Tønsberg der den populære kanalen i stigende grad blir «tettet igjen» av store boligblokker med et prisnivå på leiligheter som er skyhøyt.

Det slår meg at Fredrikstad er utsatt for den samme utbyggerstyrte erobringen av Glommas vestre løp, der blokkbebyggelsen i stigende grad danner en tett barriere mot elven og byens indre liv. Siden jeg har vokst opp på Rolvsøy og var nært knyttet til Fredrikstad i ungdomsårene, har byen hatt stor betydning for min senere forståelse av stedsidentitet og arkitektur.

Det jeg ser i Fredrikstad nå er, en blokkfortetning og urbanisering som gjør byen helt lik andre byer her landet, uten arkitektonisk egenart og identitet. Det er på tide at innbyggerne våkner opp og tar grep, som ekteparet i Stavanger.

Kommentarer til denne saken