Gå til sidens hovedinnhold

Når regler og omsorg ikke spiller på lag – svar til utmeldelse av Kirken

«Når andre enn Den norske kirkes prester velges som ledere for gravferden, blir ikke avdøde ført på kirkens lister over døde. Å gjøre dette ville være et brudd på korrekt behandling av personopplysninger.»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjære Marianne Kristiansen. 29. oktober skriver du i et debattinnlegg at du nå melder deg ut av Den norske kirke. Det håper jeg du vil revurdere! Det er leit at du kjenner deg dårlig behandlet av kirken. Jeg forstår at det er særlig belastende i forbindelse med en dyp sorg, der du hadde forventet kirkens deltagelse på en annen måte.

La meg forsøke å belyse bakgrunnen for det som har skjedd: Når et menneske dør, er det et begravelsesbyrå som vanligvis møter de etterlatte først. I en samtale blir det avgjort hvem som skal forestå gravferdsseremonien, og begravelsesbyrået tar deretter kontakt med aktuelle trossamfunn eller andre som leder gravferdsseremonier.

Dersom de etterlatte ønsker at gravferden skal forestås av Den norske kirke, kontaktes prest som forbereder gravferdsseremonien sammen med de etterlatte. Når Den norske kirke er ansvarlig for gravferden, føres avdødes navn i kirkens lister over hvem det er holdt gravferd for.

Når andre enn Den norske kirkes prester velges som ledere for gravferden, blir ikke avdøde ført på kirkens lister over døde. Å gjøre dette ville være et brudd på korrekt behandling av personopplysninger. Det er bakgrunnen for at din avdøde far ikke var med i listene over døde i menighetsbladet. Det er også grunnen til at du ikke fikk et brev med invitasjon til minnemarkeringer i kirkene.

Jeg forstår at dette virker stivbent og vrangt. Jeg håper at vi kan møtes over en kaffekopp når smittesituasjonen tillater det, og snakke sammen om det inntrufne. Ingen er uverdige til å minnes i kirken. Alle er velkommen!

Kommentarer til denne saken