Torgeir Vassvik fra Gamvik reiser verden rundt med sin helt spesielle form for joik. I fjor medvirket han som solist på Anniken Paulsens «Desiderata» som ble urfremført under Egil Hovland-festivalens avslutningskonsert. Opplevelsen var så sterk at festivalledelsen umiddelbart inviterte Vassvik til festivalen med egen konsert.
Men hvem er han egentlig, denne særegne, samiske kunstneren? Og hva kommer vi til å høre på konserten i domkirken? Dette lille intervjuet vil gi deg noen ledetråder:
– 18. oktober holder du konsert i Fredrikstad domkirke. Hva skal du spille?
– Vi skal spille musikk fra vår katalog basert på de tre utgivelsene: Sáivu, 2006, Sápmi 2009 og Gákti 2019 og nyere ting.
– Hva vil du karakterisere musikken din som?
– Jeg vil karakterisere den som progressiv joik, dynamisk og sensuell. Den samiske joiken i møte med to fioliner. Samtidsmusikk med svært gamle røtter.
– Du bruker innslag av sibirsk strupesang i musikken din. Vil vi høre dette i domkirken?
– Mitt hovedanliggende er den samiske joiken. Den er alltid utgangspunktet for komposisjonene. Min form for strupesang benytter jeg som en effekt til joiken.
– Hvor har du lært denne sibirske sangkunsten?
– Jeg har to lengre reiser til Sibir der jeg har møtt utøvere som har delt sin kunnskap.
– Joik i kirkens rom har slett ikke vært noen selvfølge opp gjennom tidene. Spiller du ofte i kirker?
– Jeg har gjort det noen ganger, og da har det vært konsert som var rammen rundt det.
– Hva håper du at folk vi ta med seg fra konserten i domkirken?
– En større åpenhet for vår eldste tradisjonsmusikk og en opplevelse av å ha hørt noe uvant. Og kjent en ukjent glede.