Musikkorps i rocka medvind

Tegning: Robin A. Olsen

Tegning: Robin A. Olsen

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Vi har sett og hørt det mange ganger før, at band som når en viss størrelse brått vil spille inn musikken med fullt symfoniorkester, med mer eller langt mindre hell, skriver Lars Weberg, reportasjeleder i Fredriksstad Blads kulturredaksjonen.

DEL

Kommentar

Deep Purple, Metallica, Kiss, Dimmu Borgir og en lang rekke andre.
Det lukter litt selvopphøyelse av det hele og det er sjelden det kommer så mye godt ut av det for bandene. Men symfoniorkestrene kommer som regel ut av det med hevet hode.

Men det vi ser oftere nå er at musikkorps tar det litt andre veien og samarbeider med artister om å fremføre andre bands musikk, som Borge musikkorps som gjorde sin nyttårskonsert med musikken til Chicago og gjestevokalist Ole Børud sist helg.

Tankegangen her er en litt annen, man ønsker å få korpsmusikken ut til det mer konforme musikkpublikummet.

Romsås janitsjar i Oslo har bygd opp et eget renommé som underholdningskorps, og har et ganske så stort publikum på sine fremføringer av alt fra Mezzoforte til Di Derre og andre show innen rock, soul og storband.

Det er ingen hemmelighet at korpsrekrutteringen har hatt en rekke problemer de siste årene, det har vært vanskelig å få nok folk og korps til å stille på 17. mai, den store korpsdagen.
Nå understreker de fleste korps at de driver helårsaktivitet og at 17. mai bare er ett av mange oppdrag i løpet av året.

Men det er ikke så ofte jeg hører noe til dem på andre tider enn da. Og ikke har jeg så veldig stor interesse av å gå og høre på korps sånn uten videre, hvis jeg skal være ærlig. På den annen side, hvis de ikke dukker opp på 17. mai, så er det noe som kommer til å mangle.

Men i det de bryter ut av hva en gjennomsnittlig lytter tror korps handler om, som da Det Norske Blåseensemble gjorde Frank Zappa i fjor, så begynner det å bli interessant.

Da er det også noe som kan være med å vekke både interesse og forståelse for hva et korps egentlig er og hva de kan få til.

Jeg vil tro at det også er en av hovedtankene bak nettopp det å tre inn i populærkulturen og tenke litt annerledes med sine fremføringer.

Selv har jeg en svært så laber korpsinnsats bak meg.

Men jeg var litt interessert i å anskaffe trommer og trommestikker til hjemmebruk, da kan jeg ikke ha vært eldre enn åtte-ni år, og så for meg de tøffeste trommesoloer hjemme på barnerommet.

Løsningen var å oppsøke Varteig skolekorps og få tak i trommer. Nedturen var stor da det viste seg at rekruttene måtte starte med en liten øvelsestromme, en liten stram skinnsak med plastramme.

Lyden var overhodet ikke det jeg hadde forventet meg, omtrent som å slå med kulepenn på en plastbolle.

Men jeg tok den med hjem, fant ut at jeg hadde visse rytmiske problemer og endte med å skrive ned mine favorittband med sprittusj på «tromma» i stedet.

Det endte selvsagt i erstatningssak og rask utmeldelse av korpset (hvis jeg noen gang ble meldt inn).

Det ble med andre ord ikke doble basstrommer og et stort Ludwig-trommesett ut av opplevelsen.

Om det har vært med på å si noe for min videre korpsinteresse tviler jeg på, det er vel mer musikkgenre og det at korps ofte blir forbundet med dugnadsarbeid og ekstra tidlig oppmøte på festdager som har skapt en viss uinteresse (nå er det riktignok ikke så mye mindre dugnadsarbeid innen idretten eller andre mer eller mindre frivillige tiltak).

Derfor er det positivt at Borge musikkorps og flere andre setter opp konserter som de gjorde i Blå Grotte sist helg, som kan være med på å bryte ned eventuelle fordommer og skape ekstra interesse for ny rekruttering.

Nærmere 300 publikummere hadde tatt turen til akkurat den konserten.
At man ser litt andre veier går neppe utover de mer tradisjonelle oppdragene, som virkelig ville bli savnet hvis de forsvant.

17. mai uten korps, hva er det liksom?

Og vår anmelder skrev seg nesten lyrisk om Borge musikkorps' Chicago-samarbeid med Ole Børud.

«Hvis det jeg hørte med Borge musikkorps (100 år i år) skal bli malen for hva som venter oss av musikk i 2015, så kommer det til å bli et av de beste årene i mitt liv».

Og dét taler vel heller ikke så dårlig for korpsenes utvikling og fremtid.

Vignettfoto

Vignettfoto

LARS WEBERG

Artikkeltags