Når det utlyses «middelalderkonsert», forventer man musikk fra middelalderen. Det var det ikke mye av i Gamle Glemmen kirke søndag. Det nærmeste man kom var fem trubadursanger. Korstogene og riddervesenet førte med seg en styrket nasjonalfølelse som utløste trubadurpoesien. Hovedtemaene i denne var romantiserende forherligelse av tapperhet og elskov. Genren nådde sitt høydepunkt i Sydfrankrike midt på 1100-tallet.

Cathrine Iversens stemme kledde de fem sangene meget godt. Hun fikk frem de forskjellige stemningene på en enkel og troverdig måte. Ungareren F. Farkas har tilrettelagt sangene for solist og gitar, og Sven Lundestad hadde lagt til en fiolinstemme som Ole Herman Huth tok seg av på en utmerket måte. Ettersom man på 1100-tallet tok i bruk fiolinliknende instrumenter, ble denne fremføringen ganske autentisk.

Konsert

Middelalderkonsert

Sven Lundestad, gitar Cathrine Iversen, sang Østfold Strykekvartett, sammensatt kor

Gamle Glemmen kirke

18 tilhørere

Men dermed var det stort sett slutt på middelalderen, dersom man da ikke regner religiøse folketoner med til musikk som ble skapt før renessansen. Den ble innledet på midten av 1400-tallet. Folkemusikkens historikk er det imidlertid svært delte meninger om. I Norge ga Brorsons salmer på 1700-tallet en oppblomstring av den folkelige, religiøse sang. Da er vi langt unna middelalderen.

Folketonen fra Skjeberg, «Høyr kor kyrkjeklokka», ble fremført i et variert og nennsomt arrangement av Ivar S. Haugen. Koret klang vakkert med fine avfraseringer. To andre folketoner fra Østfold ble fremført av Østfold Strykekvartett i arrangementer av Vidar Hansen, tidligere kantor på Kråkerøy. Jeg likte særlig «Jeg veed vel» der Hansen har tatt i bruk dristigere uttrykk for å fargelegge stoffet. Strykekvartetten spilt følsomt og rent.

Kvartetten har på et par år opparbeidet seg en posisjon i Østfolds musikkliv som er merkbar. I den innledende komposisjonen av den eksentriske italieneren C. Gesualdo (1560-1613, langt unna middelalderen) spilte de stilsikkert med minimalt vibrato. Klangbildet ble sårt, og ekstremt rent. Kanskje burde Gesualdos overraskende akkordskiftninger ha blitt mer aksentuert. Lundestads mellomspill på elektrisk gitar virket fremmed i denne sammenhengen, og unødvendig.

Lundestad spilte for øvrig utmerket continuo på sin gitar i tre renessansesatser sammen med de to fiolinene og cello. Livlig og festlig musikk.

I «L'agreable» og «La Provencale» hadde Lundestad fint samspill med Liv Frengstad på cello. Frengstad er sikkerheten selv, men her observerte jeg likevel et par intonasjonsmessige feilskjær.

Cathrine Iversen sang Gesualdo sammen med kvartetten. Stemmen klang yndig med en lett vibrato. Tidvis ble hun litt overdøvet av kvartetten.

Hennes tolkning av «Velt alle dine» likte jeg imidlertid ikke like godt. Litt for «popaktig» med altfor ofte pusting. Her kreves lange linjer.

«O hode, høyt forhånet» ble fremført av kvartett og kor. Melodien av Hassler er fra 1601, og ble fremført i Bachs arrangement. Langt unna middelalder.