Gå til sidens hovedinnhold

Mye lokal musikk på dansegallaen

Artikkelen er over 4 år gammel

Det er mye folk fra nærmiljøet som tar seg av dansetonene på dansegallaen lørdag. Og Biørn Arnesens kaffeband debuterer med dansbare toner på kvelden i Hvalerhallen.

For navnet The 2i's Coffee Band henspiller på et sted, men da som en velkjent bar, og vi skal til London. Det er plassen der Cliff Richard og Shadows traff hverandre første gang i 1958. Du må til Soho og 59 Old Compton Street.

Mer dansbart

– Du vet, vanligvis er vi på festivaler i Skandinavia og spiller for et lyttende publikum. Men denne gangen har vi rotet litt i settlista, og tar med oss de tonene som er mest dansbare. Det blir Shadowsmusikk med og uten vokal, sier gitarist, munnspiller og vokalist Arnesen.

Han regner med at det blir plass for en halvtime med litt taffelpreg før de skrur opp volumet klokken 20.00, da med tre gitarer, bass og trommer. Bandet har folk fra Moss og Halden, og Arnesen bor på Hvaler.

Etter Shadowsinspirasjon og 60-tallslåter, skal Bøckmanns og Rune Rudberg Band dele på resten av kvelden frem til klokken 02. Da blir det mye dansemusikk uten at det nødvendigvis betyr dansbandmusikk.

LES MER I KALENDEREN

Yngre publikum

Ketil Fog sitter bak trommene hos Rudberg, og han røper at de gjør unna 70–80 spillejobber i året. Og denne våren/sommeren har de vært ganske så lokale og, med spillejobber på Bedemarten, Glommafestivalen, Stjernehallens dansegalla og dansegalla på Hvaler.

– Det blir en del festivaljobber, men det vi er ofte på busstur i helgen med spillejobb både fredag og lørdag, sier han.

Han gleder seg over at de får et publikum som ikke alltid er like gråhåret, og Rudberg-bandet bikker mer over mot countrypop og countryrock enn den rendyrkede countryen. Men dansbart skal det være.

Alle spiller

– Vi mener å se at de som lytter til oss er blitt litt yngre. Og hos oss spiller alle det du ser og hører. Her er det ikke med noe musikk «på boks». Trenger vi noe ekstra, tar vi med en mann ekstra. Så enkelt er det. «What you see, is what you get», forklarer Hvaler-mannen som under vår prat også har med seg sønnen Philip (12). Han er ikke sikker på om det blir trommer på ham. Han bruker tid på innebandy. Og han er flink til å tjene egne penger på panting av tomgods. Det gir lommepenger og bidrar til et bedre miljø. Dobbel gevinst med andre ord.

Men tilbake til musikken. For det er den alle gjestene kommer for lørdag kveld. Og det snekres sammen et dansegulv på flere hundre kvadratmeter.

Beste minnet

Bjørn Edgar Lilleng er Hvaler Lions' egen dansegeneral. Han har ingen problemer med å plukke ut høydepunktet gjennom 16 år: Lotta Engberg i 2006. Publikumsmessig kom det flest i 2008. Nesten 800 var innenfor dørene da, og folk måtte avvises.

Men de kan skilte med mye annet kvalitativt gjennom 16 år også: Flamingokvintetten, Thorleif, Sten & Stanley, Dansebændet, Scandinavia, Beatniks, Vagabond, Ingemars og Contrazt for å nevne noen.

– Det er god interesse for årets galla, og vi gjør som vanlig. Det blir gratis buss fra hallen til byen etter slutt, og vi byr på buss til og fra hallen med utgangspunkt i Utgårdskilen og Skjærhalden, sier Lilleng.

Han vet at dette er kvelden der folk kan treffe kjente, kose seg, danse og lytte. Noen er villig til å ta en langhelg til Hvaler, og det er plass til 30 bobiler rundt hallen.

– Og vi ser også at det er flere og flere unge som setter pris på en god svingom som par. Vi skal gjøre vårt for å pynte hallen til en koselig arena, og inntektene sender vi tilbake til lokalsamfunnet gjennom vårt humanitære arbeid. Det skjer blant annet takket være snille sponsorer, sier Lilleng.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.