Gå til sidens hovedinnhold

Biskopen: – Denne messen bringer oss i nærheten av kirkens innerste mysterium

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Årets Mozartfestival har konserter i Halden, Sarpsborg, Moss og i Gamlebyen i Fredrikstad. Avslutningskonserten i Østre Fredrikstad kirke er fremføring av musikken til Mozarts C-dur-messe, også kjent som Kroningsmessen (KV317).

Messemusikken ble første gang brukt i gudstjenesten 1. påskedag 1779 i katedralen i Salzburg. Mozart hadde returnert til Salzburg i januar 1779 etter en dramatisk og nedslående reise til Paris som hadde vart i 18 måneder. Forholdet mellom Wolfgang – 22 år – og faren Leopold var blitt vanskelig og preget av store uoverensstemmelser. Det var derfor moren Anna Maria som var hans reisefølge – og anstand.

Sommeren 1778 ble hun syk og døde til Mozarts store fortvilelse, muligens som følge av manglende penger til god legehjelp. I tillegg hadde faren avslått å støtte ham i å reise til Italia med kvinnen han var svært forelsket i, den vakre og svært dyktige sopranen Aloysia Weber. Hans store ønske var å videreutvikle operaen som kunstart. Den avslåtte reisen til Italia og returen til Salzburg forpurret også hans musikalske ambisjoner. Frustrert og nedslått måtte han akseptere stillingen hos erkebiskopen som konsertmester i katedralen i Salzburg etter farens forhandlinger både med sønn og biskop.

  • Her kan du høre Mozarts C-dur-messe, også kjent som Kroningsmessen (KV317) – teksten fortsetter under bildet:

 

Mozarts første store oppdrag var å skrive musikken til påskedagsmessen, den kristne kirkes hovedgudstjeneste med feiringen av Kristi oppstandelse og seier over død og ondskap. Det var en sørgende, nedbrutt og utilfreds Mozart som skrev en messe som skal juble av seier og glede, men som også må farges av Jesu dødskamp på korset langfredag. Lovsangen 1. påskedag må forankres i menneskenes livserfaringer av død og ondskap når den gir tone til feiringen av nattverden, som er all messemusikks sentrale omdreiningspunkt.

Liturgi

  • Liturgi (fra gresk, «offentlig tjeneste»): I Septuaginta – den greske oversettelsen av Det gamle testamente – brukes ordet om den jødiske tempeltjeneste.

  •  I den gamle greske kirke om den vanlige nattverdgudstjeneste. I nyere tid brukes liturgi om forskriftene for den kirkelige gudstjeneste, særlig tjenesten ved alteret. I den eldste kirke var det neppe noen ensartet liturgi, men utviklingen gikk i retning av stadig større uniformitet på dette området.

  • Etter reformasjonen oppstod forskjellige liturgier innenfor de ulike kirkesamfunn, men man kan som oftest finne de samme hovedtrekkene hos dem som har en fast liturgi.

  • Kilde: Store Norske Leksikon og Borg bispedømme

C-durmessen formidler svært uttrykksfylt dette eksistensielle påskebudskapet om dramaet mellom død og liv, nød og redning, fortvilelse og håp. I den avsluttende Agnus Dei synges et sterkt bevegende Dona Nobis Pacem – «Gi oss fred» – en bønn Mozart må ha identifisert seg med disse månedene, og som er like aktuell for oss og verden i 2017 som 1779.

I C-durmessen – eller påskemessen – gjenkjennes operamusikkens dramatiske virkemidler i flere av messens ledd. Den store arien i Agnus Dei gjenfinnes til og med som grevinnens arie i Figaros bryllup. I dette Lutheråret er det interessant at Mozart lar musikken anvendes både i liturgisk og «verdslig» sammenheng. Denne «crossover» var og er et kjennetegn ved luthersk kirkemusikk, mens tanken om en egen kirkemusikk med særlige kjennetegn atskilt fra verdslig musikk sto sterkt i den katolske tradisjonen. C-dur messen fikk i alle fall sin pavelige anerkjennelse i 1985 da den ble brukt i Peterskirken med pave Johannes Pauls 2 til stede.

 

C-dur messen fikk navnet Kroningsmessen. I den katolske liturgiske tradisjonen ble «Kroningsmesse» brukt i tre forskjellige liturgier. Den ble brukt ved kroning av keiser, konge eller fyrste, ved kroning av jomfru Maria som himmeldronning og ved kroning av Kristus.

Selv om messen ble populær i det østerrikske hoffet, er ekspertene enige om at den neppe ble fremført ved noen kroning av en keiser. Ekspertene kaller det en myte at messen ble skrevet til kroningsliturgien av Mariabildet i pilegrimskirken Maria Plain like utenfor Salzburg. 10. desember 1638 var den strategiske viktige landsbyen Regen i Bayern brent ned av svenskene under den katastrofale 30-årskrigen. Et maleri av Maria med barnet ble mirakuløst ikke ødelagt av brannen. Ad flere omveier kom bildet til en kirke bygget for maleriet utenfor Salzburg i 1676.

Det er denne begivenheten messemusikken er skrevet til og som bringer oss i nærheten av kirkens innerste mysterium.

Biskop Atle Sommerfeldt

Når messemusikkens fremføres i Østre Fredrikstad kirke første søndag etter påskedag, og med sitt sterke preg av påskedramaet, er det for meg fint å knytte navnet til kroningen av Kristus som skapelsen og historiens konge og Herre, muliggjort ved hans seier over død og ondskap i sin oppstandelse. Det er denne begivenheten messemusikken er skrevet til og som bringer oss i nærheten av kirkens innerste mysterium. Derfor vil messen for meg være Mozarts påskemesse.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.