Tusen takk for glede. Tusen takk for alvor. Tusen takk for overbærenhet og tilgivelse. Takk for alt hva livet og vennskap byr på.

«Vi kjente deg knapt. Men takk for at vi fikk møte deg; Henrik Gerhard Melsom.»

«Vi kjente deg knapt. Men takk for at vi fikk møte deg; Henrik Gerhard Melsom.» Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

TIL MINNE OM HENRIK MELSOM

DEL

Henrik Melsom levde hele sitt bofaste liv med utsikt til klokken i Domkirkens tårn. Fra Berggaten 5 til Fjellryggveien 6 på Kråkerøy. Hans arbeidsværelse på Kråkerøy var møblert med skrivepult, bord og stoler fra Berggaten. I dette rommet ble vi som møtte ham omgitt av hans bøker og LP-plater. Hans samlinger. Henrik var en samler.

Ikke bare av sitt eget liv, men av et helt kulturliv. Titalls permer i hyllen bak hans skrantende og vaklevorne kontorstol fylles av Fredrikstad gjennom de siste 50 årene. Ved denne pulten levde han sitt liv. Der oversatte han, leste han manuskripter til forestillinger han skulle regissere eller spille i. Eller begge deler. Derfra forberedte han skoletimer og rettet prøver fra skolen han var så glad for å være lærer i. Der lagde han sine kryssord til aviser i innlandet eller dameklubben i Fredrikstad. Og ikke minst limericks til Fredriksstad Blad.

På pulten var et vel plassert askebeger til den jevne strøm av Teddy-sigaretter som han røkte, og en pappbrikke hans glass med de daglige øl kunne stå. I trappen opp til andre etasje henger bilder og minner fra et levende, mangfoldig og raust teaterliv.

De færreste av oss vil noen gang forstå omfanget av hans talent, hans kunnskaper, hans engasjement, ja hele hans liv. For det var digert!

Han hadde en stor verden inni seg, og han gjorde det beste han kunne for å gi den utløp i den lille verden som omga ham. De færreste av oss vil noen gang forstå omfanget av hans talent, hans kunnskaper, hans engasjement, ja hele hans liv. For det var digert!

Når Henrik nå er død, er vi mange som kjenner på vemod. Vi fylles av minner og bilder fra et liv der han var en del av vårt liv, og vi fikk være en del av hans liv. Hver på vår måte. Han på sin måte. Vi kjenner på takknemlighet.

Jeg møtte ham i begynnelsen av 90-årene. Han var ikke en gammel mann, men han omtalte seg selv som det; Gammel! Han var ung til sinns, og gammel i sin sjel. Gjennom de siste 25 årene ble jeg ikke bare kjent med ham, men jeg hadde også gleden av å være sammen med ham på scenen. En stor opplevelse.

Jeg tenker tilbake på «Sommer i Tyrol» i 1993. Hans lett forfjamsede og koleriske karakter «Jockumsen» med «CH i jokken og uten H i omsen» Antagelig en figur som kom Henrik nær. For Henrik var kolerisk. Litt oppfarende når noe engasjerte ham.

Når han satte det ene benet på kontorstolen, det andre platt på gulvet, med sigaretten i høyre hånd og med blikket mot klokketårnet, så var det tegnet på at nå kommer et «gnur». En melding til virkeligheten om et eller annet det var nødvendig å si ifra om. Om det så bare var ut i luften. Med blikket rettet mot Vesterelven.

Det er en forskjell fra å jobbe sammen, til å sitte i hans arbeidsværelse og dele tanker om verden, livet, historien og teatret. Hans historie. Som er større en de fleste av oss fikk bli kjent med.  

Filmer på kino og TV. Hans filmliv er samlet i et svært kartotek ordnet etter skuespillere gjennom de siste 60 åre. Han var en god kokk. Hans snitsel er et minne som fortsatt treffer smaksløkene. Hvis han ikke vartet opp med snitter da.

Han tok vare på mennesker som møtte ham. Henrik kunne så mye. Men mer enn hva han kunne, er hvem han var. Som lærer og pedagog har han vært en forskjell for mange barn og ungdommer. Ikke minst de som hadde noe å slite med.

Han så deg inn i øynene, og viste nettopp ved det at han «så oss». Mange er blitt sett av Henrik Melsom. Bevisst eller ubevisst har han vært betydningsfull i våre liv. Som menneske var han raus og imøtekommende. Velvillig, men også sta og bestemt. Han hadde et kraftfullt «jeg» som lot andre ha et «seg». Han var åpen for det store «vi». Vi kjenner på det nå som han er borte.

Et minneord skal handle om den som minnes. Men jeg kommer ikke bort fra å være personlig. I flere perioder bodde jeg hos Henrik da jeg jobbet i Fredrikstad. Vi kalte hjemmet hans for «Bjølstad Pensjonat». På gutterommet hadde jeg min seng, og Henrik holdt kjøkken og annen forpleining.

Se bildeserie fra Melsom karrière:

Vi hørte på plater, ikke minst Sammy Davis jr. – hvis utgivelser på LP han hadde nærmest komplett. Vi akkederte om kulturliv, politikk og livet. Til Paris reiste vi. Med tog. Henrik ville ikke fly. Men han håndterte den franske hovedstaden med belevenhet Og trygg på hans franskspråklighet var det som å være med en fastboende. Tusen takk!

Jeg ser på et bilde fra 17. mai i 2005. Vi feirer nasjonaldagen. Toget skal gå langs elven. Med utsikt fra Fjellryggveien ifører vi oss sjakett og kjole og hvitt. Henrik med ordensbånd og nasjonalsløyfe. Jeg bare med sløyfe. Begge med flosshatt. Vi hadde rett og slett en «solidaritetsbalkongering» med kongehuset. Ikke verst!

Torsdag 7. september tar vi endelig avskjed med Henrik. Fra kirken hvis urskive han alltid hadde i sikte.

Tusen takk for glede. Tusen takk for alvor. Tusen takk for overbærenhet og tilgivelse. Takk for alt hva livet og vennskap byr på.

Vi kjente deg knapt. Men takk for at vi fikk møte deg; Henrik Gerhard Melsom.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken