Gå til sidens hovedinnhold

Min kultur: Lillian (75) har skrevet bok men ikke funnet tittel enda: – Jeg er åpen for forslag

En kveld midt i koronatiden fikk Lillian Warem en impulsiv idé: «Jeg vil skrive en bok».

Innsendt

Koronatiden kom vel som «julaften på kjæringa» blant mange av oss.

For meg oppleves det litt skremmende når vårt lille trygge hjørne av verden skulle stenges. Vi litt opp i årene måtte skjermes ekstra. Sårt var det når barn, barnebarn og oldebarn ringte på døra og sto ute på trygg avstand. Ikke skulle vi få klemme hverandre.

Ikke kunne vi danse seniordans, eller gjøre noe sammen med andre.

– Jeg vil skrive en bok

I mange år har jeg skrevet sanger og prologer for konfirmanter, til bryllup, fødselsdager etc. Bestillingene lå i en bunke her, og jeg tok en ringerunde med alle. Vi ble enige om å legge dette på is.

En kveld vi hadde lagt oss sa jeg til min mann, Bjørnar: «Jeg vil skrive en bok».

«Ja vel» var svaret jeg fikk. Det er ikke alltid min rolige mann tar sin vimsete og impulsive kone helt alvorlig.

Men jeg satte i gang. Jeg tok utgangspunkt i min mors historie fra Hernar i Øygarden. I boken heter hun Lena, men i virkeligheten het hun Gina. Her ble fantasi og virkelighet i en skjønn blanding. Jeg tok meg inn i en annen verden.

Utgir boken på eget forlag

Jeg valgte å utgi boken selv, på eget forlag Auctorius Forlag, som jeg disponerer sammen med min kusine Berit Stangeland. (Hun skriver også på en bok.) Jeg visste at jeg ville trenge gode hjelpere, og det har jeg. Antonia Sacco Karlsen tok første runde med språkvask. Kusine Berit tok seg av pirking. Mannen min Bjørnar brekte boken. Det vil si å gjøre et A4 format om til en bok størrelse. En tålmodighetsjobb for en tålmodig mann.

Siste instans var Anni Worsaa Whinther, jeg leste høyt fra min PC, og hun hadde det «ferdigbrekte» manuset. Familie på Vestlandet var alltid positive når jeg spurte om ting, og ord på strilamål.

Koronatiden ble en kreativ og givende periode. Vi kontaktet Møklegård Boktrykkeri, og vi er veldig fornøyd med valget.

Moro var det når boka ble ferdig. Jeg får gode tilbakemeldinger hver eneste dag, og det gleder og inspirerer meg veldig.

Bok uten tittel

I boken følger vi Lena fra hun kommer til verden 16. desember 1919, på en liten øy i havgapet. Kampen for tilværelsen og den farlige flukten til Skottland under krigen. Etter krigen ender hun på Gressvik med sin lille familie.

Nå har koronapandemien fått et opp-bluss, og jeg er i gang med fortsettelsen av bok en. Historien begynner på Gressvik Skole der jeg selv gikk.

Anna som vi blir kjent med i min første bok, er Lenas adoptivdatter. Jeg er i skrivene stund fremdeles på Gressvik og befinner meg i 1952. Anna sin mor døde når hun ble født, og moren har brutt med sin familie. De er Læstadianere og er fra Skibotn. Dette synes jeg selv er spennende, for jeg aner ikke nå hva som hender på reisen. Egil Torin Næsheim har lovet å illustrere omslaget min bok to.

Men tittel på boka har jeg ikke funnet enda- her åpen for alle forslag.

Kommentarer til denne saken