Vi ba leserne vår fortelle om sin 22. juli. Det kom inn svært mange historier. Her er utdrag fra noen av dem.

Jeg var åtte år gammel og med familien min på Teknisk museum i Oslo. Jeg husker dagen som veldig kaotisk og alle var stressa på å komme seg ut og vekk fra Oslo så fort som mulig.

Her er jeg og søskenbarnet mitt Helene Bruserud på seks år (til venstre), uvitende om hva som straks kom til å skje.

Inger-Marie Hoel

Var på jobb, alle trodde det var terrorisme. Vi sprang annen hver gang på bakrommet for å følge med, og da det forflyttet seg til Utøya ble det masse tårer, tanker, snakk og konklusjoner.

En ubeskrivelig forferdelig dag og kveld.

Hanne Hjørnevik, 36 år i 2011

I bilen på vei til skogen for å gå tur med hunden vår, hørte vi med et halvt øre at noe hadde skjedd i Oslo. Tenkte ikke noe mer over det.

Plutselig ble Kasper syk. Måtte bære ham med meg tilbake til bilen og kjørte rett til veterinæren. Samme kveld måtte vi dessverre ta farvel med vår kjære hund.

Senere så vi nyhetene om tragedien i Oslo og på Utøya. Det var en veldig tøff og veldig trist dag.

Kari-Anne Sørensen, 37 år i 2011

Jeg ble lagt inn på Fredrikstad sykehus for igangsettelse av fødselen til mitt første barn.

Jeg lå og så på tv hele dagen i totalt sjokk, og jeg krysset fingre og tær for at han ikke skulle bli født denne dagen.

Marita Olsen, 23 år i 2011

Han ble heldigvis født dagen etter

Var på hytta med min bestefar og leste bøker i hver vår ende av sofaen. Min bok het Fossefall.

Da det ble sagt på radioen at det hadde vært en eksplosjon i Oslo, ba jeg bestefaren min om å sette på tv-en.

Ida Ringstad, 18 år i 2011

Vi var på ferie i Danmark og hadde akkurat kommet tilbake til hytta etter shopping. Ble oppringt av min mor som sa at det hadde skjedd noe fælt i Oslo. Det var før skytingen på Utøya var varslet i nyhetene.

Det føltes uvirkelig at noe slik kunne skje i lille Norge.

I dagene som fulgte følte jeg meg veldig patriotisk og ville bare hjem.

Mona Christin Helgesen, 36 år i 2011

Jeg satt i bilen og hørte på radioen at det hadde gått av en bombe i regjeringskvartalet, reagerte med sjokk og vantro da skjedde.

Vi var på Fredrikstadguttane på kvelden, de hadde valgt å gjennomføre for å gi oss noe annet å tenke på. Lite visste vi omfanget av det som skjedde på Utøya den dagen.

Det var også da ideen om fakkeltoget i Fredrikstad dukket opp.

Jon-Andreas Johansen, 23 år i 2011

Vi løp alle inn til tv-skjermene og gråt mens det sakte gikk opp for oss hva som skjedde.

Heid Fagerlund, 47 år i 2011

Jeg satt på gulvet foran tv-en og så at det brått kom nyheter om bombing i Oslo og bare noen minutter etter kom nyheten om at det var skyting på Utøya.

Selv om jeg satt hjemme så husker jeg det var skummelt å se at det skjedde i det trygge landet vi har.

Linnea Lindberg, 14 år i 2011

Der var dagen etter jeg hadde spilt operapremieren «Stolthet och fördom» på Vadstena slott i Sverige. Jeg viste mamma og en venninne byen og var på vei til lunsj da konsertmesteren ringte. Han lurte på om jeg hadde familie i Norge.

Fikk ikke tak i pappa på noen timer, men heldigvis var han ikke i Oslo da.

Resten av dagen var ikke mine få feilspilte toner så viktige lenger. Neste forestilling ble startet med ett minutts stillhet, det var sterkt.

Charlotte Richardsen, 29 år i 2011

Normalt ville jeg gått forbi kvartalet i tidsrommet for detonasjon av bomben.

Tilfeldigvis var dette uken jeg hadde ferie, så vi var i Fredrikstad.

Kjørte bil da vi hørte på nyhetene at det var en eller annen eksplosjon - mistanken da var gasslekkasje.

Mats Remman, 32 år i 2011 (har filmet videoen)

Hadde akkurat kommet til Fredrikstad Stasjon fra Oslo da vi hørte hva som hadde skjedd i Oslo. Sjokk - og enda større ble sjokket da meldingene kom fra Utøya.

Rosetoget i Fredrikstad er et av de arrangementer jeg har vært med på som jeg husker aller best og som den dag i dag preger meg.

Rune Sten Solberg, 45 år i 2011

Vi visste Jaran var på Utøya, og endelig fikk vi kontakt med ham. Han skriker i telefonen: De skyter her!

Ulf Berg, 56 år i 2011

Jeg spilte Playstation med en kamerat. Vi var i godt humør og tulla mye. Jeg sjekket VG for å se om det var noen nye fotballrykter, men ser det står at det var eksplosjon i Oslo. Senere på dagen hører jeg på nyhetene om skyting på Utøya.

Jeg ser flere som skriver på Facebook om å ikke kontakte visse personer på telefon, i og med at de hadde gjemt seg fra Breivik.

Dagen etter får jeg høre at min venninne Lejla Selaci var en av dem som hadde blitt skutt.

Det var som å få et hardt slag i magen.

Anonym, 18 år i 2011

Kjørte forbi Utøya på vei til Os utenfor Bergen. Skiltet til Utøya lyste mot både meg og min yngste datter. Visste ikke at Utøya var der engang.

Så hører vi på radio i bilen om det som hadde skjedd i Oslo og hva som skjer på Utøya. Ingen måtte ringe noen som var på øya.

Da vi kom fram til Os ble det fakkeltog noen dager senere.

Knut Ivar Karlsen, 54 år i 2011

Jeg har aldri følt meg så langt hjemmefra.

Guro Båserud Hansen, bodde i Sverige og var 23 år i 2011

Vi skulle spille forestilling på Hankø. Så begynte terroranslaget. Alle skuespillerne satt og fulgte med på direktesendingene etter at bomben gikk av i Regjeringskvartalet.

Det var en forferdelig følelse å overvære at Norge ble angrepet av en ukjent fiende. At fienden var en av "oss", kom senere som et ytterlige sjokk.

Av prinsipp nekter jeg å bruke navnet til jævelen som sto bak massedrapene. Om det er klokt eller ei, vet jeg ikke. Jeg gjør det bare ikke. Han skal glemmes, selv om vi må huske tragedien vi som nasjon opplevde.

Det ble naturlig nok ikke noen forestilling den dagen — eller de neste.

Tove Irén Becker, 46 år i 2011

Arbeidet på Rema 1000 Brohodet. Da nyhetene og usikkerheten om hva som hadde skjedd begynte å spre seg blant kundene ble det en merkelig stemning.

Det ble nesten helt stille, kun lydene fra diskene var hørbar. Noen gråt og andre var helt apatiske.

Det er en ettermiddag og kveld som sitter i ryggmargen.

Dag Berg Aspelund, 57 år i 2011

Jeg tror ikke jeg skjønte alvoret i det før min farfar begynte å banne.

Kaja Næss, 8 år i 2011

Vi var på Skjærhalden. Akkurat denne dagen hadde vi besøk av min bror og hans barn. Han skulle bare ha et lite intervju med NRK, men det ble avbrutt på grunn av en hendelse i Oslo (bomben i regjeringskvartalet).

Husker så godt da han ble oppringt av en fra partiet som sa at de skyter på Utøya.

Resten av dagen og kvelden satt vi sammen og fulgte med på nyhetene. Jeg var redd for at dette var et koordinert angrep på Arbeiderpartiet.

Var min bror i fare?

Morten Sverre Nygård (bror til Jon Ivar), 36 år i 2011

22. Juli var dagen jeg innså at virkeligheten er mye skumlere enn fiksjon.

Frida Desiibellee Thomas, 13 år i 2011

Jeg skulle egentlig vært på Utøya, men jeg hadde teaterforestilling den samme dagen og dro på City scene istedenfor. Det var en fantastisk forestilling og vårt beste verk til da.

Men da vi kom ut av vakuumet som var teatersalen og flymodusen ble skrudd av ble vi fort slått med sjokk, sorg og bekymringer.

Jeg husker det var rart at det gikk så fort fra å være så glad, fornøyd og i feiringsmodus, til at det plutselig falt et jernteppet av stillhet over oss alle.

Jeg var på løpetur da det kom en melding fra min søster om at de hadde det bra og var i sikkerhet. De bodde på Bislett den gang, ikke langt fra regjeringskvartalet.

Etter endt løpetur satte jeg på tv-en og forstod at noe hadde skjedd i Oslo, men ikke alvoret.

Jeg dusjet og skulle gjøre meg klar til besøk.

Så ringte telefonen fra en partikamerat som fortalte at noen skjøt på Utøya. Deretter ringte telefonen ustoppelig i flere døgn.

Jeg var på den tiden Fylkessekretær for Østfold Arbeiderparti.

Siri Martinsen, 33 år i 2011

Var på Koppangmarten i Koppang. Fluefisketur med min gode venn Jonas, og hadde en liten fiskepause. Stod i en butikk som solgte tv-er, og da så vi hendelsene i Oslo. Virkelighetsfjernt. På kvelden var det konsert med Smokie, med en meget spesiell atmosfære.

Magne Solbrække, 31 år i 2011

Jeg og familien var i USA, på Universal Studios. Der fikk vi vite av en norskdrevet attraksjon hva som hadde skjedd.

De ansatte lot oss slippe kø og å kjøre karusellen gratis.

Jeg og min bror var 8 og 11 år.

Andreas Eide

Det var helt stille på Rygge flyplass, ingen sa noe. Folk hostet like forsiktig da som nå, ikke en lyd, ikke et smil.

Egil Robbestad, 44 år i 2011