Berit Røed (52): – Jeg kaller det «bli snill tid» når jeg drar på hytta alene

Avhengig: Berit Røed på hytta "Redet". - Jeg er så glad i dette stedet, og er helt avhengig av å ha alenetid her, sier hun.

Avhengig: Berit Røed på hytta "Redet". - Jeg er så glad i dette stedet, og er helt avhengig av å ha alenetid her, sier hun. Foto:

Alenetid. For noen av oss betyr akkurat den tiden veldig mye. Som for Berit Røed. – Når jeg sitter her på hytta i stillhet kan jeg høre det knitre under barken på furua. Jeg hører den vokse. Sånne opplevelser har jeg bare når jeg er alene, sier hun.

DEL

På en fjelltopp ytterst i hvalerskjærgården ligger hytta «Redet». Navnet fikk den fordi det nesten alltid er lunt der, og den vesle hytta er omgitt av høye trær og store rododendron som sørger for mange innbydende uteplasser. Alle med panoramautsikt mot vårt naboland.

– Det var morfar som bygde opp stedet, og jeg er så glad i denne hytta at det gjør vondt i brystet, sier Berit Røed.

Morfar Thomas Torjusen visste nok ikke hva stedet med tolv mål tomt ville bety for barnebarnet som gladelig løp opp og ned de mange trappene til vannet for å bade om sommeren.

– Den var viktig for mamma også, og hun hadde akkurat det samme behovet for å være alene som meg.

– Så du har lært hva det betyr å ha alenetid av henne?

– Det jeg vet er at jeg aldri følte meg avvist selv om hun dro hit på hytta uten meg. Det tror jeg ikke de tre søstrene mine følte heller. Og ikke barna mine, de vet at jeg trenger det, sier Berit og ber oss legge merke til saltrendene på svabergene. De var ikke der da hun var liten.

Vannkvaliteten er mye bedre nå, hun sjekker den ofte. Kun iført raggsokker bader hun vinteren igjennom.

– Det er sikkert litt av et syn, men jeg kjenner at jeg virkelig lever når jeg vandrer naken ut i det iskalde vannet, ler hun.

Berit og "Balder": - Han får være med noen ganger, men ikke alltid. Noen ganger vil jeg være helt, helt alene, sier Berit Røed.

Berit og "Balder": - Han får være med noen ganger, men ikke alltid. Noen ganger vil jeg være helt, helt alene, sier Berit Røed. Foto:

Noen ganger er hunden «Balder» med på hytta og til svabergene som hører til eiendommen, men ikke alltid.

– Når jeg sier alene, mener jeg helt alene. Det gir en annen ro. I skumringen en kveld satt det en stor hubro i treet der borte og så på meg med de store, vakre øynene. Den vek ikke når jeg så tilbake. Et flott øyeblikk.

– Vær ærlig mot deg selv

Det mener sosiolog Ivar Vehler. Han vokste opp på Torp, men bor i Tønsberg, og lever av å holde foredrag om vårt indre liv. Mange har hørt ham også her i Fredrikstad og er kjent med hans første bok – «Orkanens øye». Nå er en ny bok på vei, og skrivingen skjer i København i disse dager. Og han reiste dit alene, selv om flere ville være med ham.

– For mange er det dårlig samvittighet eller skam forbundet med ønsket om å være alene. Det er viktig å være ærlig med seg selv, sjekk ut hvilken type du er og hvor mye alenetid du trenger. Akkurat nå er jeg selv i en fase hvor jeg vil være eremitt, men jeg er glad i å være sammen med andre likevel.

Mye å lære om oss selv: Ivar Vehler lever av å holde foredrag om vårt indre liv, om mindfulnes og hvordan vi kan bli bedre kjent med oss selv.

Mye å lære om oss selv: Ivar Vehler lever av å holde foredrag om vårt indre liv, om mindfulnes og hvordan vi kan bli bedre kjent med oss selv. Foto:

Berits behov for å være alene selv om hun har to tenåringer og ektemann, bifaller han.

– For meg høres det ut som hun er et forbilde, og at hun lærer barna sine at det er viktig å ta vare på seg selv. Hun er ærlig på at hun trenger stillhet. Det er ikke egoistisk å unne seg å leve som den typen du er. Det som ofte skjer når vi lader batteriene er at vi er mer til stede etterpå. Det hun kaller «bli snill tid» vil jeg kalle «være snill med seg selv tid».

Sosiologen er opptatt av at vi skal søke inn i oss selv, og det gjør vi best når det er helt stille.

– Hvis vi ikke har plass til, eller tør, kommunisere at vi trenger alenetid, kan det til slutt ta knekken på deg.

– Møte veggen, rett og slett?

– Ja, kanskje. Alenetid kan være så mangt. Den kan fylles med mange aktiviteter, mens tid i stillhet er noe annet. Det er mer krevende, for da kommer alt det som skjer i deg frem, sier Vehler.

Han mener vi er for avhengige av å speile oss i andre for å finne ut hvem vi er. Som gjennom sosiale medier og høyt aktivitetsnivå, og vi søker bekreftelser.

– Når du er avhengig av å speile deg i noe som er utenfor deg selv hele tiden, står du i fare for å tape deg selv i hvert øyeblikk.

– Mange er redde for stillhet

Berit Røed har mange faste «ritualer» når hun er alene på hytta. Det er innlagt strøm, men ikke vann, så selv oppvasken blir en stille stund med balje og børste utendørs.

– Jeg har mange pledd, dem pakker jeg meg inn i og forlenger sommeren til langt ut på høsten. Det har blitt mange middager med pasta og rødvin ved bordet der oppe, sier hun og nikker fra godstolen på frokostplassen opp til middagsplassen.

– Det blir stupmørkt her før jeg går inn, det er helt nydelig.

Jeg tror mange er litt redde for alenetid, og særlig den som foregår i stillhet med kun lyd fra naturen.

Berit Røed (52), om å velge alenetid

Hver morgen spiser hun ute, og hører litt nyheter før hun velger å skru av radioen og være i stillheten.

– Den beste tiden er jo nå, før alle oslofolka og båtlivet kommer, smiler hun.

– Jeg tror mange er litt redde for alenetid, og særlig den som foregår i stillhet med kun lyd fra naturen. Da kommer jo tanker og følelser langt frem i hode og kropp, for mange er nok det litt skummelt å forholde seg til. Da velger de heller mye lyd og folk i aktivitet for å slippe å tenke og føle. Når jeg går opp trappene til hytta på fredag, og ikke rikker meg herfra før søndag uten å ha snakket med noen, er det klart jeg får ryddet, reflektert og jobbet med mange tanker på godt og vondt, sier hun ærlig.

Ektemannen gjennom 21 år, Eiolf, datteren på 16 og sønnen på 18 vet at de ikke skal ringe i tide og utide.

– Jeg sjekker telefonen innimellom, jeg er jo mamma, men de ringer ikke hvis det ikke er veldig viktig, sier Berit.

– Hva skjer hvis du ikke får alenetiden din?

Hun ler, men understreker at hun mener det hun sier nå.

– Jeg hadde ikke vært gift hvis jeg ikke hadde hatt tid for meg selv. For meg er det tragisk når ektefeller ikke kan reise fra hverandre fordi de er redd noen tror de ikke har det bra sammen, sier 52-åringen engasjert.

– Det er jo tvert om. Det handler ikke om at jeg ikke er glad i mann og barn, det er jeg jo, men de vet også at jeg hadde denne alenetiden allerede før de ble født og før jeg ble gift. Vi mennesker må gi hverandre rom.

– Eiolf har også behov for å være alene, og han blir som en tiger i bur hvis han ikke får trent, sier hun før hun avbryter seg selv og ber oss høre på bølgelyden.

– Det er den beste lyden jeg vet om.

Stoler ikke på oss selv

Ivar Vehler starter samtalen vår med å si at vi mennesker er  alene med oss selv, men at vi synes det er så skummelt at vi søker distraksjoner og andre personer å speile oss i for å finne ut hvem vi er.

– Det har nesten blitt en sykdom, mener han.

– Vi stoler ikke på oss selv, gjør vi det, vil vi oppleve mye vi ikke var klar over. Når vi ikke søker utover som vi jo oftest gjør, men oppsøker stillhet og alenetid, får vi alt som er i oss i syne. Da blir det fort slik at vi bombarderes av tanker og følelser.  Det er da vi piler inn mot byen og støyen igjen, smiler han.

- Kanskje tankene og følelsene som kommer fram i stillheten oppleves så skummelt nettopp fordi vi ikke vet hvem og hva vi er, men styres av misforståelsen av at vi er tankene og følelsene våre? spør han.

Han mener det har litt med om vi er ekstroverte eller introverte å gjøre.

– Samfunnet er helt klart ekstrovert, det er om å gjøre å være «frempå», og det er ikke helt akseptert å unne seg alenetid, luksusen vi egentlig er helt avhengige av.

Alenetid kan være så mangt, og sosiologen sier vi i prinsippet kan være alene selv når vi er med andre.

– Du må ikke dra på en øde øy. Det kan for eksempel være deilig å være i en storby hvor ingen kjenner deg, da får du virkelig følelsen av å være alene. Lag små luker i tilværelsen, finn et nytt sted å nyte litt stillhet.

En liten spørrerunde blant kolleger forteller at vi, bevisst eller ubevisst, lager oss små pusterom i hverdagen. En tur på do varer kanskje litt lenger enn strengt tatt nødvendig, vekkeklokka er stilt inn for å ringe en halv time før resten av familien står opp, og en rask tur alene langs elven en hektisk arbeidsdag gir ny energi og klarhet i tankene.

Det er en øvelse hotelldirektør på Quality Hotel, Sabina-Marika Widenqvist, utøver ofte.

Fjellet gir ro: - Vann og fjell gir meg ro. Noen ganger trenger jeg å ha det stille, andre ganger kan jeg høre musikk når jeg er alene, sier Sabina-Marika Widenqvist.

Fjellet gir ro: - Vann og fjell gir meg ro. Noen ganger trenger jeg å ha det stille, andre ganger kan jeg høre musikk når jeg er alene, sier Sabina-Marika Widenqvist. Foto:

– Vann og fjell gjør meg rolig

Sabina-Marika har hatt hektiske dager, og har denne uken tatt en liten pust i bakken, bokstavelig talt. Hun har satt av fem dager for å stå slalåm med en venninne – fordi hun trengte det.

– Det var nødvendig å lade batteriene, og selv om jeg er her med en venninne, kan jeg være alene. Vi kan være stille sammen. For meg er det viktig å ha sånne personer rundt meg, reflekterte venner som også kan nyte stillhet, sier 34-åringen.

Når hotelldirektøren føler seg overarbeidet tyr hun ofte til den norske fjellheimen eller ut til havet.

– Det er ikke alltid jeg håndterer å ha for mye å gjøre over lang tid, og jeg kunne sikkert reist på ferie langt bort, men det er ikke der jeg slapper av. Noen ganger kan det være nok å kjøre en ekstra rundt med bilen før jeg drar hjem.

– Du har tidligere fortalt i et portrettintervju at du liker å spise alene på restaurant. Er det noe du foretrekker?

– Ja, fordi jeg er så glad i mat. Jeg vet at for mange er det noe av det verste de kan gjøre, og noen tenker kanskje at en person er ensom hvis de sitter alene og spiser, sier hun.

– Men jeg er trygg på meg selv, og vet hva jeg trenger. Jeg nyter måltidet enda mer når jeg spiser alene, og jeg liker å observere mennesker.

– Noen ganger er ti minutter langs bryggepromenaden med utvalgt musikk på øret, nok. Og som disse dagene på fjellet, nyte stillheten og bare se ut over fjelltoppene.

Jeg har blitt flinkere til å tenke igjennom hva som gir meg energi, og venner må også respektere at jeg sier nei til en aktivitet fordi jeg trenger å være alene.

Sabina-Marika Widenqvist, hotellsjef på Quality Hotel

Hun forteller om Svalbard-turen med ledergruppen i hotellkjeden nylig.

– Vi fikk beskjed om å legge oss ned i snøen og se på himmelen i 15 minutter. Det var helt stille, ikke en lyd, og for de fleste av oss var det høydepunktet på turen. Jeg tror det ble sterkt for mange fordi vi ikke tør si at vi trenger det, eller kanskje ikke vet at vi trenger det.

Sabina understreker at hun er ekstremt sosial i tillegg.

– Jeg har blitt flinkere til å tenke igjennom hva som gir meg energi, og venner må også respektere at jeg sier nei til en aktivitet når jeg trenger å være alene.

Tre dager ut i femdagersturen er batteriene nyladet.

– Jeg kjenner kreftene kommer tilbake, nå er det snart jobb igjen og jeg føler at det er «kult». Nå våkner jeg klokken seks om morgenen og merker at jeg har lyst til å jobbe, smiler hun.

Sommeraktivitet: - Eiolf har kappet ned trærne, nå er det jeg som skal kappe kubbene opp til ved, sier Berit Røed.

Sommeraktivitet: - Eiolf har kappet ned trærne, nå er det jeg som skal kappe kubbene opp til ved, sier Berit Røed. Foto:

– Jeg blir snillere

Berit Røed er ikke glad i januar og februar, først nå på våren våkner hun skikkelig til liv. Endelig er det slutt på mørket og den våte snøen.

– Jeg blir grinete og litt slem av mørket. Hadde det ikke vært for julen, som jeg elsker, hadde det vært enda verre, smiler hun.

– Men jeg hører dere har kjøpt hus langt nord i landet?

– Haha, ja, men det er faktisk noe helt annet. Jeg har ikke noe imot tre uker på den vakre plassen ut mot havet bare jeg vet at jeg skal hit etterpå, ler hun.

– Eiolf er snekker, og veldig flink, vi skal restaurere huset der oppe. Det er også han som har bygget lavvoen der borte, sier hun og viser vei inn i det godt kamuflerte, og mye brukte ekstra uterommet.

Ektemannen er glad i naturen og å fiske, han binder fluer og nyter stillheten. Akkurat som Berits far. Heller ikke han snakket i tide og utide.

– Eiolf snakker ikke like mye som meg, men det han sier er gjennomtenkt og klokt. Jeg tror egentlig han kunne bodd alene langt inne på Finnmarksvidda, smiler Berit og hviler bena på tømmerstokken som er en del av grana han nylig felte.

Nå er det hennes jobb å hugge opp alle kubbene etter trehugsten. Saga står på «tunet» til utedoen som gir god jord til sommerblomstene.

Frokostplassen: - Her hører jeg nyheter og tar kaffekoppen. Når nyhetene er over, slår jeg av radioen, da er det stillheten som gjelder.

Frokostplassen: - Her hører jeg nyheter og tar kaffekoppen. Når nyhetene er over, slår jeg av radioen, da er det stillheten som gjelder. Foto:

 - Å skuffe ut «gjødselen» derfra er også min jobb, og jeg kapper så mye ved i løpet av sommeren at det holder til både hytta og huset gjennom vinteren.

Mørket på denne tiden av året nyter hun.

– «Balder» er mørkeredd, han går ikke ut uten meg, sier hun og stryker ham over pelsen.

Hun ser ut over havet og mot Svinesundsbroen, den ser ut som den står i spenn mellom de to nabolandene.

– Jeg blir glad i hjertet hvis barna mine får de samme opplevelsene her som jeg har hatt og har. Kanskje vil de gå og snakke med meg som jeg snakker med mamma når jeg er her alene, smiler 52-åringen.

Høye forventninger til livet

I dag opplever de fleste av oss at det konstant forventes noe av oss, som at vi skal rekke mer på jobben, være med på aktiviteter og dra på besøk. Ivar Vehler mener det er nettopp derfor det er viktig å kjenne seg selv.

– Så hva gjør vi, når vi ikke tør si fra til de nærmeste at vi ønsker mer alenetid?

– Det er ofte dårlig samvittighet som gjør at vi kvier oss for å ta opp temaet, det er krevende, men ikke farlig, mener han.

– Selv om det er krevende, både å innrømme for seg selv at det er nettopp mer alenetid vi ønsker, og å formidle det, så prøv. Begynn i det små, gå tur i skogen. Den krever ikke noe av deg, naturen maser ikke hele tiden om å bli noe annet fortere enn svint. I skogen finner vi vår naturlighet. Det går ikke an å løpe fra seg selv eller lyve for seg selv, du har en mulighet for å møte alle dine sider hvis du ønsker, sier Vehler.

– Er alenetid bra for deg, er det bra for dem du er i nære relasjoner til.

Artikkeltags