Mens vi venter på at dette går over, tenker jeg mye over dugnadsånden. Den slår veldig forskjellig ut økonomisk

Statsminister Erna Solberg er øverste ansvarlige av dem som er satt til å foreta de ubehagelige avveiningene. –   Avgjørelsene må tas og vi må håpe det beste, fastslår brevforfatteren.

Statsminister Erna Solberg er øverste ansvarlige av dem som er satt til å foreta de ubehagelige avveiningene. – Avgjørelsene må tas og vi må håpe det beste, fastslår brevforfatteren. Foto:

Av

– Noen ubehagelige spørsmål dukker opp, som for eksempel hvor mye det egentlig koster å stenge ned et samfunn, skriver Sverre Steen. Dugnaden koster, og byrden er ulikt fordelt.

DEL

Leserbrev

Det er mange skremmende synspunkter som kommer frem i den kritiske situasjonen vi er i. NRK gjør en imponerende innsats med å orientere om det som skjer rundt oss og alle konsekvenser påbudene får. Noen ubehagelige spørsmål dukker opp, som for eksempel hvor mye det egentlig koster å stenge ned et samfunn. Til det svarer finansministeren at «både jeg og statsministeren er jeg er rede til å gjøre det som er nødvendig for å redde liv».

Og det er politikernes ubehagelige oppgave å foreta avveiningene, og da kommer reaksjonene. Noen tar til orde for at før Covid-19 ble nyttekriteriet brukt helt forskjellig i forhold til for eksempel dyre kreftmedisiner og midtdelere. Andre beklager seg over hva som skjer med påskeoppholdet på hytta. Da melder de egoistisk flytting til hyttekommunen.

Vi har åtte døde i Norge. Vi må ha en helt annen dødsrate for å komme opp i prognosens 22.000.

Uenig eller ikke, avgjørelsene må tas og vi må håpe det beste. Med veldig lite grunnlag i de tilgjengelige opplysninger i tiden som har gått, registrerer jeg at økningen i dødstall og smitte ikke er eksponentiell, men lineær. Og det er muligens oppløftende. Vi har åtte døde i Norge. Vi må ha en helt annen dødsrate for å komme opp i prognosens 22.000. Det er vel for tidlig å glede seg over at tiltakene virker. Mens vi venter på at dette går over, tenker jeg mye over dugnadsånden. Den slår veldig forskjellig ut økonomisk. For dem som appellerer til den som politikere, offentlig ansatte og oss pensjonister, i begrenset grad.

Finansministeren fremhever at det er normalt med konkurser i normalsituasjonen, men at de nå tar større del av utgiftene for levedyktige bedrifter, dvs. større del av dagpengene ved permisjon og utsettelse av avgifter. Styringsrenten er satt ned og bankenes reaksjon er kritikkverdig. Renten på innskudd går ned umiddelbart, mens de venter til mai med lån.

Dugnadsånd svir verst for bransjer som direkte har oss alle som kunder. Frisører, restauranter mfl. har sine løpende kostnader, men ingen inntekter. Selv om de kan permittere ansatte forandres ikke utgiftene på leie og strøm. En rettferdig dugnadsånd var at huseiere, e-verk og banker tok sin del av tapte inntekter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags