Men hvor kommer du fra, egentlig? Om å være Fredrikstad-borger med brun hud

Av

Kanskje noe å tenke gjennom neste gang vi får lyst til å spørre hvor en person kommer fra, og kanskje på tide å tenke nytt om det å være norsk nordmann i Norge?

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Torsdag 3. september hadde litteraturhuset et arrangement med fokus på hverdagsrasismen i Fredrikstad. Tittelen på kveldens arrangement var Pell deg hjem! De inviterte gjestene fortalte om hendelser i hverdagen, både i jobbsammenheng og privat, som ga dem opplevelsen av å bli oppfattet som fremmede i Norge.

Vi fikk høre en drosjesjåfør fortelle om hvordan han til stadighet får spørsmål om hvor han kommer fra, selv om han har bodd på Gressvik store deler av livet og definerer seg selv som nordmann. Han fortalte også at drosjesentralen daglig opplever å få bestillinger fra personer som presiserer at de ikke vil hentes av «en svarting» eller «en neger».

Hør siste episode av Fredriksstad Blads nyhetspodkast Hør Her!:

En helsefagarbeider delte også sine opplevelser fra hjemmesykepleien, hvor hun stadig støter på fordommer fra pasienter, og hvor enkelte skjeller henne ut og nekter henne å gjøre jobben hun så gjerne vil gjøre. Begge understreket at de også møter mye vennlighet og aksept og at dette motiverer dem til å fortsette i jobben.

Dette får oss til å stille spørsmål: Hvem kan kalle seg norsk?

Det finnes ingen definisjon på hva det vil si å være norsk. Det er opp til hver enkelt å definere sin tilhørighet til Norge eller et hvilket som helst annet land. Du behøver altså ikke være lys i huden og kunne snakke et perfekt norsk for å kunne kalle deg nordmann.

Begrepet "etnisk norsk" brukes av mange som en betegnelse på personer med lys hud og kanskje minst et par generasjoners opphold i landet. Hvis navnet ditt i tillegg er Ola eller Kari, er du på god vei til å betraktes som innafor. Men definisjonen er at en person tilhører den etniske gruppen som han eller hun identifiserer seg med historisk, kulturelt og språklig. Igjen er det kun personen selv som kan definere hvorvidt han eller hun er etnisk norsk.

Som en slags konklusjon på paneldebatten på torsdag, ble det løftet fram at hver enkelt av oss må tenke over egne handlinger og ha mot til å si ifra når vi opplever at andre utsettes for rasistiske uttalelser. I det følgende foreslår vi et bidrag som både vi selv og mange andre kan være med på:

  • Det er en kjent sak at vi, som innledning til en samtale, ofte stiller spørsmål om hvor folk kommer fra – også når noen snakker en norsk dialekt som vi ikke klarer å gjenkjenne. Spørsmålet er ikke vondt ment, men er det kan hende at han eller hun som får det stillet daglig, opplever det som fremmedgjørende, - et signal om at man blir oppfattet som annerledes og ikke «en av oss».
  • Det er heller ikke sikkert at du selv hadde ønsket å fortelle en fremmed du møter om din bakgrunn – avhengig av om den er norsk eller fra et annet land. Men mange nordmenn med brun hud opplever altså å få spørsmålet om hvor de kommer fra til stadighet – også i Fredrikstad, selv om de er født og oppvokst her. Hvis de drister seg til å svare at de er fra byen og til og med sier det på klingende Fredrikstad-dialekt, får de gjerne oppfølgingsspørsmålet: «Men hvor er du fra, egentlig?»

En ting er å utlevere seg til en fremmed, en annen ting er at personen som stadig får dette spørsmålet får et signal om at vedkommende er en fremmed i egen by, i eget land. Det kan være både vondt og provoserende.

Kanskje noe å tenke gjennom neste gang vi får lyst til å spørre hvor en person kommer fra, og kanskje på tide å tenke nytt om det å være norsk nordmann i Norge?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags