Gå til sidens hovedinnhold

Medvirkning i kommunen: Hva er poenget med å legge planer i 30 år, når ingenting skjer?

Mathias Johansen om medvirkning, langsiktig og helhetlig satsning i Fredrikstad kommune.

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjære Silje Waters, og andre ansvarlige i ledelsen av Fredrikstad kommune. Det er flott at det applauderes over at medvirkning og langsiktig satsning kommer med i planverket for områdesatsningen, men jeg mistenker dere ikke har fulgt helt med i timen.

La oss begynne med litt enkel historikk om medvirkning i Fredrikstad kommune. Vi skal ikke gå for langt tilbake, men holde oss til nyere historiske forpliktelser.

«Lokal Agenda 21 er en internasjonal forpliktelse til å bygge på og omsette lokalt engasjement til handling for å nå målet om bærekraftig utvikling og bedre livskvalitet. Lokal Agenda 21 ble til under FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992… I kapittel 28 henvender FN seg for første gang direkte til verdens kommuner og lokalsamfunn og utpeker disse til hovedaktører i arbeidet med å oppnå en bærekraftig utvikling. Et slikt arbeid kaller vi en lokal Agenda 21-prosess. En lokal Agenda 21-prosess vil

  • se retningen på utviklingen i et langsiktig perspektiv
  • vise sammenhenger mellom lokal handling og globale konsekvenser og fokusere på nord-sør perspektivet og internasjonal solidaritet
  • åpne for en bred folkelig medvirkning som kan bidra til fornyelse og vitalisering av lokaldemokratiet
  • legge avgjørende vekt på sammenheng og helhet der både miljøvern, økonomi og livskvalitet inngår»

(https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-I/md/Veiledninger-og-brosjyrer/1998/t-1232_fredrikstaderklaeringen/id231727/ Hentet ut 17.02.21)

På disse områdene svikter kommunen fullstendig, men hva skal til for å lykkes med medvirkningsprosesser?

Lokal Agenda 21 var mye av grunnlaget for Fredrikstaderklæringen (1998), en konferanse og forpliktende plan med hovedbudskap om at det er kommunens ansvar å sørge for en bærekraftig samfunnsutvikling. Gjennom langsiktig planlegging, bred folkelig medvirkning og overføring av ansvar til nærmiljøene. Basert på disse prinsippene ble også lokalsamfunnsmodellen utviklet, og iverksatt fra 1999.

Prinsippene bak Fredrikstaderklæringen har gått igjen i nærmest alle planer og strategier de siste 30 år har. Den gang ble det omtalt som LA-21 prosesser, Innovasjonsstrategien (2017) benytter samskapingsprinsipper, Administrasjonsutvalget viser i leserinnlegg (19.11.2020) til kommunedirektør Nina Tangnes Grønvold og Bærekraft25, de venter i spenning på hennes program.

Mens Silje Waters, som forøvrig også er del av administrasjonsutvalget, applauderer planen for områdeutvikling, som benytter begrepet ABCD som begrep for tilsvarende utviklingsprinsipper. Vi kan selvfølgelig også nevne quadruppel helix, grunnlaget for Smart Fredrikstad. Designtenkning og innovasjon blir ofte nevnt, dere forstår hvor jeg vil? Alle begrepene har tilnærmet akkurat de samme hovedprinsippene. Bedret livskvalitet for deg, meg og våre etterfølgere - gjennom medvirkningsprosesser, langsiktig og helhetlig tenkning.

Hva er poenget med å legge planer i 30 år, når ingenting skjer? Eller mener kommunens representanter at livskvaliteten til innbyggerne er bra nok? Fungerer nærdemokratiet hensiktsmessig? Hva annet enn planene og ordbruken har egentlig endret seg i kommunens arbeid for bærekraftig samfunnsutvikling?

Personlig har jeg studert fenomenet medvirkning gjennom mange år, og har deltatt aktivt i en rekke kommunale og politiske «medvirkningsprosesser». På disse områdene svikter kommunen fullstendig, men hva skal til for å lykkes med medvirkningsprosesser?

  1. Kommunens og politikernes rolle må endres fra beslutningsmyndighet til mobiliserende for kunnskap og berørte mennesker.
  2. Politikere, fageksperter og berørte parter gjennomfører deretter diskusjoner og finner i fellesskap frem til beste løsningsforslag.
  3. Når et tema blir løftet på banen skal innbyggerne selv definere hva utfordringen er, komme med løsningsforslag og gjennomføre valgte løsningsforslag. Alle løsninger skal anses som eksperimentelle og under utvikling.
  4. Innbyggerne må føle seg delaktige, likestilte og ha det hyggelig underveis.

Om kommunens ledelse virkelig ønsker å skape et bedre samfunn gjennom medvirkning, langsiktig og helhetlig planlegging, er det vel på tide å gå fra planer til handling? I Fredrikstad sitter mange mennesker med betydelig kunnskap, som gjerne bidrar til å utvikle kommunen på disse områdene. Det bør ikke være så vanskelig, men kommuneledelsen må være åpne nok til å lytte til folket, og si fra seg litt makt.

Det er nok flere enn meg som ønsker et kunnskapsbasert samfunn og en handlingsvillig kommuneledelse. Venter i spenning på første invitasjon til reell medvirkning.

Kommentarer til denne saken