Gå til sidens hovedinnhold

Medvirkning for innbyggere: Snart 30 år med svada

«Fortsatt er begrepet et honnørord som tas i bruk i avisspaltene, i planer og i andre offentlige dokumenter.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nå har det blitt populært å snakke og skrive om medvirkning igjen. Det som tidligere het brukermedvirkning, har skiftet navn til innbyggermedvirkning eller rett og slett medvirkning.

De som skriver om temaet her i spaltene synes å mene at medvirkning er viktig og positivt, men har ikke helt bestemt seg for hva medvirkning egentlig er for noe? Silje Waters (SV) skrev i FB 23.02, for eksempel:«Medvirkning er selvsagt ikke det samme som medbestemmelse». Hun har også brukt begreper som samarbeid og samskaping. Det er ikke lett å forstå hva hun skriver om.

Fortsatt er begrepet et honnørord som tas i bruk i avisspaltene, i planer og i andre offentlige dokumenter.

Ingen har tatt patent på hva medvirkning innebærer, men jeg er helt uenig med dem som mener at medvirkning ikke kan bety medbestemmelse.

Et greit utgangspunkt kan være at medvirkning, deltagelse, innflytelse og samarbeid er sentrale og nærmest synonyme begreper, men at noen av begrepene har et mer aktivt innhold. Et annet utgangspunkt kan være at medvirkningen skal finne sted gjennom hele prosessen; både før, under og etter at et tiltak blir iverksatt, og at graden av deltagelse kan variere.

Et viktig spørsmål å stille er: På hvilke premisser skal medvirkningen foregå?

Har politikere og den kommunale administrasjonen vært villige til å dele kunnskap, makt og ansvar i et samarbeid med innbyggerne og deres organisasjoner slik det ble vedtatt i 1994?

Kort tid etter at Fredrikstad-distriktets kommuner ble tvangssammenslått i januar 1994, ble det vedtatt at den nye kommunen skulle styres etter verdier som nærhet og medvirkning, effektivitet og trivsel, åpenhet og tillit, likeverd og trygghet. Det tredje vedtaket som ble fattet av kommunestyret i den nye kommunen omhandlet brukermedvirkning: Innbyggerne av den nye kommunen skal kunne oppleve og erfare de verdier som ligger til grunn for arbeidet vårt, het det i den første handlingsplanen som ble offentliggjort. Brukermedvirkning skulle være et sentralt styringsprinsipp for all virksomhet i kommunens samtlige 131 virksomheter.

Administrasjonens argumentasjon for å innføre brukermedvirkning i kommunen var blant annet at «folk er mer selvbevisste»; Som brukere ønsker vi å komme mer aktivt med både under planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak. Brukerrollen forandrer seg fra å være den som passivt mottar og er dominert av «ekspertenes» vurderinger, til en aktiv og mer dominerende rolle. Under planlegging er det viktig at brukernes syn blir hørt. Under gjennomføringen skal ikke brukerne bare være passive mottagere, men det er et mål at brukernes egen innsikt og ressurser skal benyttes aktivt i oppgaveløsningen. Oppgavene skal løses i et samspill mellom kommunalt ansatte og andre aktører. (Sak 94/3 Fredrikstad kommune)

Politikerne vedtok, etter innstilling fra rådmannen, i alt åtte retningslinjer for brukermedvirkning som skulle gjelde for alle nivå i kommunen.

I handlingsplanen for Fredrikstad kommune for perioden 1996–1999 er en av disse retningslinjene gjort til hovedmålsetting for utvikling og gjennomføring av brukermedvirkning i kommunen:

Fredrikstad kommune skal utvikle brukermedvirkning videre på alle nivåer i organisasjonen. Arbeidet skal organiseres slik at brukerne kan tas med på råd under planlegging, og de skal kunne fremme sine synspunkter under gjennomføring og i forbindelse med resultatvurderinger. (Fredrikstad kommunes handlingsplan 1996–1999 s. 36 – 2.3.5 Samarbeid med brukerne og andre)

Litt senere i den samme handlingsplanen ser det ut til at administrasjonen gir den enkelte virksomhet fritt spillerom i hvordan de skal oppnå hovedmålsettingen: Dette er et direktiv til virksomhetene om å ta brukermedvirkning inn i all planlegging. De må derfor selv utvikle eller på andre måter skaffe seg metoder (min uth.) for hvordan brukermedvirkning skal foregå effektivt. (s. 36)

Det overordnede formålet med kommunens brukermedvirkningsideologi synes å være å bedre kvaliteten på tjenestene. Gjennom brukernes/innbyggernes egne erfaringer skal tjenestene kvalitetsforbedres, effektiviseres og bli mer målrettet. Fra Fredrikstad kommune er det for lengst gitt retningslinjer om at brukermedvirkning skal foregå både før, under og etter at tiltak settes i gang.

Medvirkning kan ses på som et fenomen som strekker seg fra det ene ytterpunktet der innbyggerne bare får informasjon om et tiltak uten å få innflytelse på selve beslutningsprosessen og til det andre ytterpunkt der innbyggerne har full kontroll. Det neste nivået etter informasjonsnivået, konsultasjon, er der hvor innbyggerne blir tatt med på råd eller blir konsultert uten å bli trukket inn som aktive deltagere i beslutningsprosessen.

Det midterste nivået kalles partnerskap. Det er der hvor innbyggerne er representert i styrende organer, og er med på å fatte beslutninger. Det nest siste nivået kalles for delegasjon; der innbyggerne delegeres myndighet til selv å treffe beslutninger, for eksempel over deler av virksomheten.

Det høyeste nivået kalles for kontroll. Det innebærer at innbyggerne selv eier og driver tiltaket og driver uten offentlig kontroll, men med et offentlig tilskudd til driften. (Alm Andreassen 1991)

For å gi medvirkningsbegrepet ytterligere innhold og for å utvikle demokratiet, er det nødvendig å lage konkrete retningslinjer for hva medvirkning skal innebære i praksis, selv om det er 27 år siden det ble fattet vedtak om det samme.

Kommentarer til denne saken