Mediekonsernene må utfordres utenfra

Gave til besvær?: –  Våre  lokalaviser jobber for å skape gode lokalsamfunn, sier Amedias konsernsjef Are Stokstad om gaven fra de 73 avisene til «de nære ting» i distriktene de dekker.  Trygve Aas Olsen (det lille bildet, faksimile fra medier24.no ) mener dette er å bruke penger på å bryte Vær varsom-plakaten. Foto: Amedia.no

Gave til besvær?: – Våre lokalaviser jobber for å skape gode lokalsamfunn, sier Amedias konsernsjef Are Stokstad om gaven fra de 73 avisene til «de nære ting» i distriktene de dekker. Trygve Aas Olsen (det lille bildet, faksimile fra medier24.no ) mener dette er å bruke penger på å bryte Vær varsom-plakaten. Foto: Amedia.no

Av

Gunnar Bodahl-Johansen mener mangfold og uavhengighet taper når stadig flere norske aviser blir konserneid.

DEL

Spaltist 

I et debattinnlegg i Fredriksstad Blad 19. februar, klager Roger Johannessen fra Rolvsøy på ikke-lokalt og uinteressant stoff i Fredriksstad Blad. «Hvorfor skal vi i Fredrikstad for eksempel bli informert om 61 mulige kriminelle handlinger som er foregått i Moss, Halden, Sarpsborg, Svinesund, Gardermoen, Askim, Porsgrunn? Eller hva med alle disse trafikknyhetene utenfor lokalmiljøet?», skriver Roger Johannessen.

LES OGSÅ: FB-redaktøren svarer: Lokalstoffet vil alltid være det viktigste for Fredriksstad Blad

Svaret på Roger Johannessens spørsmål er at dette er et resultat av både eierkonsentrasjonen i mediene med samkjøring og stoffutveksling, og klikkøkonomien der man skal fange lesernes oppmerksomhet på en enkel og lite kostbar måte. Det er en utvikling som utfordrer en rekke tabuer i pressen. Da pressen etter grundig vurdering, sa ja til pressestøtten, var det fordi målsettingen var å bevare mangfoldet i mediene - et mangfold i eierskap, typer aviser og avisenes verdigrunnlag. Dette endres med eierkonsentrasjonen.

Jeg har ofte kalt Pressens Faglige Utvalg verdens beste selvdømmeordning. Men det faktum at mange medier er samlet i noen få konserner, kompliserer spørsmålet om utvalgets uavhengighet. Det har alltid vært vanskelig å hevde at PFU er et uavhengig organ, men når medierepresentantene i utvalget kommer fra samme konsern, der avisene i stadig større grad samarbeider, blir spørsmålet om PFUs uavhengighet enda vanskeligere.

En annen side ved stoffutvekslingen, er at det kan forsterker skadevirkningene for personer som rammes av uriktige og ærekrenkende beskyldninger. Aftenpostens artikkel 14. desember 2011 med beskyldning om at Morgan Andersen hadde inngått Barsom-avtalen og medvirket til skatteunndragelser, ble samme dag også publisert i Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen og Framtid i Nord, med bylinen til den samme journalisten. At lagmannsretten senere fastslo at Aftenposten hadde fremsatt en usann ærekrenkelse, noe Aftenposten ikke bestridte i sin anke til Høyesterett, og at alle de ovennevnte Schibsted-avisene publiserte en uforbeholden beklagelse på et langt senere tidspunkt, hindret ikke at Morgan Andersen ble påført en betydelig publiseringsskade. (For ordens skyld: Min sønn Håkon Bodahl-Johansen er Morgan Andersens advokat i to tvister som ikke har noe med denne saken å gjøre.)

Frie og uavhengige medier er en forutsetning for et livskraftig demokrati, men forutsetningene endres når mediene samles i store konserner der det utvikles en felles bedriftskultur og det satses på felles løsninger for å oppnå økonomiske resultater. Jeg har selvfølgelig irritert mange redaktører ved å sammenligne dem med oppdrettslaksen som svømmer rundt i samme not og fores godt av oppdretterne. Nå ufarliggjøres slike påstander med at mediene er upolitiske og at redaktører og journalister er profesjonelle fagfolk.

Mediene er aldri uavhengige av seg selv, men driver journalistikken fremover innenfor sine egne tolkningsrammer. Måten redaksjonen – og redaksjonelle medarbeidere – oppfatter samfunnet på, er avgjørende for hvilke saker mediene fokuserer på, hvordan sakene vinkles, hvilke kilder redaksjonen velger og ikke minst velger bort, hvilke ord og uttrykk som vektlegges. Når mediene samles i samme konsern, kan forståelsen av verden fort bli samstemt. Dert ligger vel i sakens natur.

Dessuten er mediekonsernene betydelige samfunnsaktører. At Amedia nå har annonsert at konsernets aviser skal dele ut 25 millioner til foreninger og organisasjoner i lokalmiljøet, har fått flere mediefolk til å reagere. Journalistprofessorene Paul Berke og Lisbeth Morlandstø, samt Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk peker i en uttale i Journalisten på at dette skaper unødvendige bindinger til lokalsamfunnet.

Lisbeth Morlandstø viser også til at hennes forskning viste at det var lite kritisk journalistikk i lokalpressen. Trygve Aas Olsen sier at pengegavene er problematiske fordi de kan gjøre at organisasjoner og foreninger i lokalsamfunnet ikke vil eller tør å kritisere avisen man har eller har søkt om å få penger fra. Amedia avviser selvfølgelig kritikken. «Vi stiller med åpne kort og gir informasjon om hva dette er», sier direktør Stig Finslo til Journalisten.

Nå møtes vi alltid med at åpenhet og redaksjonell profesjonalitet trumfer alle bindinger og garanterer medienes uavhengighet. Men mediekonsernene har så stor makt at de i stadig større grad må utfordres utenfra. Vi trenger flere innlegg fra Roger Johannesen og andre!


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.